Hvordan kan en ny assistent, et avlastningsteam eller en vikar vite allerede første dag hvem personen er og hvordan de kan kommunisere med henne eller ham? Med et kommunikasjonspass: et lite dokument skrevet i jeg-form, som presenterer personen, forklarer hvordan personen uttrykker seg og hvordan man kan hjelpe, og som følger personen overalt.
Hva er et kommunikasjonspass?
Det er et kort dokument, ofte med bilder, som samler det man trenger å vite for å kommunisere godt med en person som snakker lite eller ikke i det hele tatt. Ideen kommer fra Skottland: Sally Millar, logoped ved CALL Centre i Edinburgh, fant den opp tidlig på 1990-tallet, slik at ikke hver nye fagperson skulle måtte begynne på nytt (TechLab, 2024).
Passet beskriver ikke en diagnose: det handler om personen, om hva personen liker og om hvordan man snakker med henne eller ham. Det bygger videre på «Slik snakker du med meg»-kortet, som består av noen få linjer og åpner en samtale med en fremmed; passet er for dem som skal tilbringe tid med personen.
For hvem og når?
For alle som har sammensatte kommunikasjonsbehov, barn eller voksne, uansett årsak. Det er særlig nyttig i overganger:
- Et nytt sted: skolestart, ny skole eller bolig, dagtilbud, avlastningsopphold, sommerleir.
- Nye personer: assistent, vikar, barnevakt, nye fagpersoner, naboer.
- Et sykehusopphold: da utfyller det helsepasset (medisiner, allergier) som er beskrevet i «Slik snakker du med meg»-kortet.
Hva skal stå i det?
Sally Millars mal foreslår rundt femten deler, som du kan beholde, fjerne eller tilpasse (TechLab, 2024). De mest nyttige:
- Hvem jeg er: fornavn, alder, et bilde, hvem jeg bor med.
- Hvordan jeg kommuniserer: tale, gester, tegn, piktogrammer, nettbrett; mitt ja og mitt nei, med den nøyaktige bevegelsen.
- Hvordan du kan hjelpe meg å kommunisere: snakke sakte, vise meg piktogrammene, gi meg tid til å svare, gi meg valg.
- Hva jeg liker og ikke liker: det som gjør meg glad, det som irriterer meg, det jeg ikke tåler (støy, venting, å bli tatt på).
- Livet mitt: viktige personer, ting jeg liker å snakke om, det jeg klarer selv og det jeg trenger hjelp til, mat og drikke.
- I nødstilfeller: hvem som skal kontaktes, og hvordan.
Hvem jeg erFornavn, alder, bilde
Hvordan jeg kommunisererVerktøyet mitt, ja og nei
Hvordan hjelpe megSnakke sakte, vente
Hva jeg likerOg hva jeg ikke liker
Delene «Hvordan jeg kommuniserer» og «Hva jeg liker og ikke liker» kan fungere som en liten signalordbok: «Når jeg vugger og smiler, er jeg glad», «Når jeg holder meg for ørene, er det for mye støy for meg». For en person der noe av atferden er et budskap, se Utfordrende atferd.
Hvordan lager man det?
Samle innFra familie og fagfolk
SkriveSammen med personen
ViseTil hver ny samtalepartner
OppdatereOg skrive på datoen
- Ta med personen. Skriv sammen med personen, eller i det minste mens personen er til stede, og la personen godkjenne hver side (TechLab, 2024).
- Skriv i jeg-form: «Jeg vil at du sier fra før du tar på meg», heller enn «Han liker ikke å bli tatt på».
- Vær positiv og konkret. Ikke medisinsk fagspråk, ikke en liste over vansker: det personen kan, og det som hjelper.
- Hold det kort. Noen få sider; en versjon på én side for rask lesing, for eksempel i resepsjonen på et nytt sted (TechLab, 2024).
- Tilpass formen til alder og lesenivå: piktogrammer, bilder, eller bare tekst for en voksen som leser.
- Sett dato på det og les gjennom ved hver endring: nye ord, nytt verktøy, ny klasse.
Et eksempel på en side
Hei, jeg heter [fornavn], og jeg er [alder] år. Jeg forstår mye, men jeg snakker lite. For å si ja [nikker jeg]; for å si nei [snur jeg hodet bort]. Jeg bruker også piktogrammer på nettbrettet mitt: gi meg tid til å svare. Jeg elsker [musikk] og [turer i parken]. Jeg liker ikke [høy lyd]. Hvis jeg [holder meg for ørene], ta meg med til et roligere sted.
Papir eller digitalt?
Begge deler. På papir (kort, A4-ark, lite hefte) kan passet leses uten noe apparat, legges i sekken eller skolesekken og gis til teamet. På nettbrett kan det leses høyt og endres på noen sekunder; men appen kan ikke si fra til en fremmed at den finnes og må hentes frem (TechLab, 2024). Ha derfor en utskrevet versjon på én side, og hele versjonen i verktøyet.
Kommunikasjonspasset i Buddy
I Buddy lager du passet på under fem minutter: åpne Notatbøker, trykk på Opprett notatbok og velg malen «Kommunikasjonspass». Alt er ferdig utfylt, deler, piktogrammer og eksempler: du trenger bare å bytte ut eksemplene med det som gjelder personen, og fylle ut «…». Avspillingsknappen leser siden høyt, notatboken kan deles med teamet via en lenke, og den kan skrives ut som papirversjon.
Gratis maler
- Malene fra CALL Scotland, på engelsk, der det hele startet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på dette og «Slik snakker du med meg»-kortet?
Kortet består av noen få linjer og brukes til å starte en samtale med noen man møter: en butikkansatt, en lege. Passet er mer utfyllende og er for dem som skal følge personen over tid. Kortet kan gjerne være første side i passet.
Hvem skal fylle det ut?
Personen selv, med hjelp fra dem som kjenner henne eller ham best: familie, fagpersoner, venner. Alle bidrar med det de ser; personen velger hva hun eller han vil si om seg selv.
Når skal det oppdateres?
Ved hver viktig endring (nytt verktøy, nye ord, nytt bosted) og minst én gang i året. Skriv datoen for siste oppdatering på første side.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Régent, A., 2024, Le passeport de communication, teknisk faktaark, TechLab, APF France handicap.
- CALL Scotland, Personal Communication Passports.
- CAApables, Outils.