Hvordan forklarer du en lege, en som jobber i bakeriet, eller en ny assistent hvordan de kan kommunisere med en person som bruker ASK? Med et «Slik snakker du med meg»-kort: noen få setninger, på papir eller i verktøyet, som sier hvordan personen kommuniserer og hvordan man kan hjelpe. Når det gjelder helse, utfylles kortet av et helsepass og en pakke til sykehuset.
Hvorfor endrer det samtalen å presentere seg?
Overfor et ASK-nettbrett vet mange samtalepartnere ikke hva de skal gjøre: de snakker for fort, henvender seg til ledsageren, fullfører setningene eller gir opp. Kortet gir dem bruksanvisningen. ASK-brukere fra 12 til 44 år ble vurdert som mer kompetente av samtalepartnerne når de begynte med et presentasjonsbudskap (Light og Binger, 1998): samme person, samme verktøy, et annet blikk.
Hva skal stå på kortet?
- Hvem jeg er: fornavn, eventuelt alder.
- Hva jeg forstår: «Jeg forstår det du sier», eller «Snakk til meg med korte setninger».
- Hvordan jeg kommuniserer: nettbrett, telefon, tavle, gester, tegn.
- Hva du kan gjøre: vente, lese skjermen min, gi meg valg, sjekke med meg.
- Mitt ja og mitt nei: den nøyaktige bevegelsen (nikke, tommel opp, se opp …).
- Gjette eller ikke: noen liker at man gjetter, så lenge man sjekker; andre vil heller fullføre budskapet selv.
- Hvem du skal snakke til: til meg, ikke til ledsageren min.
Hvem jeg erFornavnet mitt, og hva jeg forstår
Hvordan jeg kommunisererVerktøyet mitt, mitt ja og mitt nei
Hvordan du kan hjelpe megVente, lese skjermen min, gjette eller ikke
Hvem du skal snakke tilTil meg, ikke til ledsageren min
Skriv kortet i jeg-form, sammen med personen, og la personen godkjenne hver linje. Hold det kort og tilpasset hver situasjon: en servitør trenger å vite hvordan bestillingen skal tas, ikke hele livshistorien til personen (Collier og Diamanti, 2007).
Tre maler å kopiere
Tilpass hver del i hakeparentes.
Generell versjon
Hei, jeg heter [fornavn]. Jeg forstår det du sier til meg. Jeg snakker med [nettbrettet mitt / telefonen min / denne tavlen]. Jeg trenger litt tid til å svare: vent på meg, og ikke fullfør setningene mine for meg. Du kan lese skjermen min og spørre meg om du har forstått riktig. For å si ja [nikker jeg]; for å si nei [rister jeg på hodet]. [Du kan gjette, jeg sier fra om det stemmer. / La meg gjøre ferdig før du gjetter.] Snakk direkte til meg, ikke til den som er med meg. Takk!
Kort versjon, for butikker
Hei, jeg heter [fornavn]. Jeg snakker med dette nettbrettet. Gi meg litt tid, er du snill. Takk!
Versjon for legen eller sykehuset
Hei, jeg heter [fornavn]. Jeg forstår det du sier, snakk direkte til meg. Jeg kommuniserer med [verktøy]. For ja [gest]; for nei [gest]. For smerte: vis meg skalaen fra 0 til 10, så viser jeg deg hvor vondt det gjør. Forklar meg hva du skal gjøre før du gjør det. Medisinene og allergiene mine står i [helsepasset mitt].
Ha en papirversjon i sekken. I Buddy kan én knapp si hele presentasjonen, siden kan skrives ut, og vokabularene PicTalk Springbrett 48 og PicTalk Horisont 80 har en side som heter «Presentere meg»; for at samtalepartneren skal kunne lese budskapet på skjermen, setter du «Størrelse på setningslinjen» til «Veldig stor». Utskrivbart materiell finner du på ressurssiden.
Hvordan lærer man å bruke kortet?
Velg en situasjon (bestille i bakeriet), forklar hva kortet skal brukes til, og vis det ved å spille personens rolle. Øv i rollespill hjemme, så i virkeligheten, med hjelp som trappes ned litt etter litt. Oppsummer, og prøv så andre situasjoner (Beukelman og Light, 2020).
Hvilke budskap kan man legge til for å beholde ordet og rette opp en misforståelse?
Andre korte budskap hjelper med å holde samtalen i gang (etter Beukelman og Light, 2020):
- Beholde ordet: «Vent, jeg skriver …», «Jeg er ikke ferdig».
- Organisere samtalen: «Still deg foran meg».
- Rette opp en misforståelse: «Det var ikke det jeg mente», «Jeg begynner på nytt», «Du er nesten der».
- Når ordet mangler: «Dette ordet er ikke på nettbrettet mitt», «Gi meg noen valg», «Det begynner på …».
Lær bort minst to måter å reparere på: gjenta budskapet, eller endre det (legge til et ord, forenkle, si det på en annen måte). I Buddy samler siden «Bli forstått» disse budskapene. Andre ferdige setninger finner du i Mer enn å be om ting.
Signalordboken, for den som kommuniserer med gester eller lyder
Når personen mest uttrykker seg med gester, lyder eller ansiktsuttrykk, legger du til en signalordbok: for hvert signal et foto eller en kort video, hva det betyr og hvordan man svarer, hengt opp hjemme, på skolen eller i dagtilbudet.
| Signal | Hva det kan bety | Hvordan svare |
|---|---|---|
| Slikker seg om leppene | Leppene mine er tørre | Tilby leppepomade |
| Grimase | Jeg har vondt, eller det klør | Spørre hvor, vise smerteskalaen |
Etter opplæring med en kort video av denne typen tolket medelever signalene riktig i 86 % av tilfellene, mot 33 % før (Holyfield mfl., 2018).
Hvorfor er det et spørsmål om sikkerhet på sykehuset?
Uten god kommunikasjon har en pasient omtrent tre ganger så høy risiko for en uønsket hendelse som kunne vært unngått (Hurtig mfl., 2018). 95 % av sykepleierne som ble spurt, hadde pasienter som ville hatt nytte av ASK (Hurtig og Downey, 2006).
Dette gjelder også pasienter som har mistet talen etter hjerneslag, Guillain-Barré syndrom, intubering eller trakeostomi, og pasienter som ikke snakker språket til teamet. De trenger mer enn ja / nei: å vite hvor de er og hva som skal skje.
Hva bør forberedes før en time eller en sykehusinnleggelse?
Helsepasset, et kort dokument som leveres i resepsjonen (Blackstone og Pressman, 2016):
- Hvordan jeg kommuniserer og hvordan du kan hjelpe meg («Slik snakker du med meg»-kortet).
- Signalet mitt for ja og for nei.
- Medisinene mine, allergiene mine, sykehistorien min.
- Det som gjør meg trygg, det som gjør meg urolig (støy, venting, berøring).
- Hvem som skal kontaktes.
Listen over symptomer og spørsmål: det som plager personen, sortert etter kroppsdel, og det personen vil spørre om («Kommer det til å gjøre vondt?», «Når kan jeg dra hjem?»). Før en undersøkelse (blodprøve, røntgen, MR) viser du bilder eller en video av hvordan den foregår. Hos legen: be om en lengre time eller den første timen på dagen, send listen på forhånd, la personen svare selv og oppsummer sammen med personen det som er bestemt.
ForberedeHelsepasset, symptomene og spørsmålene
Vise undersøkelsenBilder eller en video av hvordan den foregår
La personen svarePersonen svarer selv
OppsummereDet som er bestemt, sammen med personen
Innspilte budskap: før en planlagt intubering eller operasjon kan personen spille inn budskap med sin egen stemme; i et prosjekt med barn ble det forberedt 30 til 60 budskap (Costello, Santiago og Blackstone, 2015). Stemmebank er forklart i ASK hos voksne.
Hvilken kommunikasjonspakke bør man ta med på sykehuset?
Pakken må kunne brukes av alt helsepersonell uten opplæring, og den må finnes på papir: et nettbrett kan ikke tas med overalt, og batteriet går tomt.
| Del | Foreslått innhold |
|---|---|
| Ja / nei | Personens kode, hengt opp på rommet og skrevet inn i journalen, pluss «jeg vet ikke» |
| Behov | Tørst, sulten, suging, toalett, snu meg, for varmt, for kaldt, fukt leppene mine, medisin, sove, ring på sykepleieren, ring familien min |
| Følelser | Jeg er redd, jeg er urolig, alene, forvirret, sliten, ligger dårlig, det går bra |
| Smerte | En skala fra 0 til 10 med ansikter, og en kroppstegning |
| Rommet | Lys, TV, seng, slå på / slå av, opp / ned |
| Alfabet | En alfabettavle med «feil» og «jeg begynner på nytt» |
| Orientering | Hvor er jeg? Hva har skjedd? Hvilken dag er det? Hva skal skje? |
| Det uventede | «Det står ikke her», «noe annet», noen tomme ruter |
Ord for kropp og smerte, og samtykke til behandling, er beskrevet i Kropp, smerte, samtykke. Med Buddy skrives tavlene ut med samme oppsett som på skjermen, og appen fungerer uten nett (nyttig når dekningen er dårlig). For en pasient som bare kan bevege øynene, er en tavle for blikkpeking eller et alfabet som helsepersonellet leser opp, fortsatt de raskeste løsningene (se Tilgang: sittestilling, bryter, øyestyring).
Helsepersonell: hvordan gjøre samtalen lettere?
- Snakk til personen, ikke til ledsageren.
- Bruk den samme ja / nei-koden som hele teamet, hengt opp ved senga.
- Still lukkede spørsmål som slutter med «ja eller nei?», og bruk skrift eller piktogrammer som støtte.
- Gi tid, uten å fullføre setningen for pasienten (se Modellere, vente, svare).
- Legg merke til naturlige signaler og spør etter signalordboken.
- Skriv alt inn i journalen: et barn i rehabilitering kan møte mer enn 26 fagpersoner på to dager (Gormley og Light, 2018).
Etter opplæring med korte videoer til rett tid ga helsepersonell i rehabilitering valg i over 70 % av samtalene, mot 7 % uten opplæring (Gormley, 2019).
Ofte stilte spørsmål
Kan man ta med ASK-nettbrettet på sykehuset?
Ja, det anbefales. Ta med lader, et deksel og en papirkopi for situasjoner der nettbrettet ikke kan brukes.
Erstatter kortet kommunikasjonsverktøyet?
Nei. Det åpner samtalen; samtalen fortsetter med personens nettbrett, tavle eller gester.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R., & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication (5. utg.), Paul H. Brookes, kapittel 3, 4, 11, 13 og 18.
- Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Light & Binger (1998); Collier & Diamanti (2007); Holyfield mfl. (2018); Hurtig mfl. (2018); Hurtig & Downey (2006); Blackstone & Pressman (2016); Costello, Santiago & Blackstone (2015); Gormley & Light (2018); Gormley (2019).