Hvordan hjelper du en person med å bruke ASK-verktøyet sitt? Ved å bruke det selv foran henne eller ham, hver dag: du snakker mens du trykker på piktogrammene (modellere), du gir personen tid (vente), og du reagerer på hvert eneste forsøk (svare). Det er en av de best dokumenterte strategiene i ASK, og den kan læres på noen timer.
ModellereVis ordene på verktøyet mens du snakker
Vente5 til 10 sekunder, uten å kreve noe
SvarePå hvert forsøk, og utvid
Hva er modellering?
Å modellere er å «snakke ASK» foran personen. Under en aktivitet personen er interessert i, sier du setningen høyt og trykker på nøkkelordene i setningen på personens nettbrett, telefon eller papirtavle. Det kalles også støttet språkstimulering, hjulpet input eller aided language stimulation. Prinsippet: det personen ser og hører, skal ligne på det vi forventer at hun eller han skal uttrykke med symbolene sine (Beukelman og Light, 2020).
Å modellere er ikke å få personen til å gjenta. Du krever ingenting: ingen «Vis meg MER», ingen «Hvor er DRIKKE?». Du viser hvordan man bruker verktøyet.
Hvorfor er det nødvendig?
Et barn som lærer å snakke, hører over én million ord før det sier det første (Hart og Risley, 1995). Et barn som kommuniserer med piktogrammer, ser nesten aldri noen bruke symbolene sine: selv opplærte samtalepartnere modellerer ofte mindre enn 10 % av det de sier (Romski og Sevcik, 2003). Vi ber barnet uttrykke seg på et språk det nesten aldri har sett noen snakke.
Flere metaanalyser viser store effekter av modellering på forståelse, og enda større på uttrykk (Allen mfl., 2017; Biggs, Carter og Gilson, 2018; O'Neill, Light og Pope, 2018). Effektene finnes hos både små barn og voksne, ved autisme, cerebral parese, Downs syndrom og utviklingshemming, enten modellen er en forelder, en klassekamerat, en assistent eller en logoped, med papirtavle så vel som med app.
Modellering er ikke alltid nok: små barn lærte flere ord når de også ble invitert til å bruke symbolene (Romski mfl., 2010). Derfor har denne guiden tre trinn.
Hvordan begynne denne uken?
- Ha verktøyet innen rekkevidde under måltider, bading, lek og turer. Til aktiviteter der det griser, lag en laminert versjon eller bruk et deksel.
- Velg ett til fem målord for uken, for eksempel MER, FERDIG, HJELP MEG, SE, IKKE, og vis dem ved hver naturlige anledning (det kalles «fokusert stimulering»). Bland små, svært vanlige ord og personlige ord som motiverer (navnet på søsteren, favorittserien): kjerneord er nødvendige, men aldri nok (Laubscher og Light, 2018). Se Hvilke ord verktøyet bør ha.
- Modeller i favorittøyeblikkene: lek, måltider, bading, tegnefilm, turer. Begynn med to eller tre øyeblikk om dagen, og øk deretter.
- Snakk normalt, og trykk på ett eller to nøkkelord. «Å, vil du ha mer vann?» mens du trykker på MER; «Vi skal leke ute» mens du trykker på GÅ og så LEKE. Hold på en hel setning muntlig, aldri telegramstil («du drikke vann»), selv om skjermen bare viser to av ordene (Fey, 2008).
- Lær deg selv hvor ordene er. Voksne modellerer lite, først og fremst fordi de leter sakte etter ordene. Med et vokabular der ordene aldri flytter seg, lærer du plasseringene samtidig med personen (se Organisere rutenettet).
- Varier meldingene: ikke bare be om noe, men også kommentere («det er morsomt»), si nei («ikke det»), spørre («hva er det?»). Se Mer enn å be om ting.
Vente: hvor lenge?
Tale går i 150 til 250 ord per minutt; hjulpet kommunikasjon er typisk 15 til 25 ganger langsommere. Uten veiledning ser man nesten alltid det samme mønsteret: samtalepartneren tar de fleste turene, velger temaene og stiller mest lukkede spørsmål; personen svarer, men tar sjelden initiativ til samtalen.
Etter et spørsmål, et forslag eller en modellering ser du på personen med vennlig forventning og venter 5 til 10 sekunder uten å si noe. Vent lenger ved store motoriske vansker, kognitiv funksjonsnedsettelse eller når en rutine er ny. Ti sekunder er lenge: tell inni deg «tusen og én, tusen og to …». De fleste voksne gjentar, omformulerer eller svarer for personen etter to eller tre sekunder. Men pausen gir tid til å forstå og finne ordet, og den viser at det er personens tur.
Ikke fullfør meldingen for tidlig. Personen trykker på SPISE, og vi utbryter «Å, du er sulten!», mens hun eller han kanskje ville si «hunden spiser». Vent etter det første symbolet: fortsettelsen kommer ofte. Noen liker at man gjetter, så lenge man bekrefter; andre hater å bli avbrutt. Spør dem, og skriv det på «Slik snakker du med meg»-kortet deres.
Svar på hvert forsøk, og utvid
Svar straks på det personen uttrykker, uansett form: et blikk, en gest, en lyd, et piktogram. Hvis hun eller han trykker på et symbol «tilfeldig», svarer du som om det var med vilje.
- Utvid med ett ord, på personens verktøy. Trykker hun på VIL BALL? «Vil du ha den røde ballen?» mens du trykker på RØD. Trykker hun på HUND? «Ja, hunden løper» mens du trykker på LØPE.
- Vis riktig symbol når personen tar feil, i stedet for bare å rette muntlig, en vanlig refleks hos samtalepartnere (Smith og Grove, 2003).
- Bekreft det du har forstått: «Mener du at du vil gå til parken?».
- Still ekte spørsmål, som du ikke vet svaret på, i stedet for eksamensspørsmål («hva er det?» foran en katt). Lukkede spørsmål er fortsatt nyttige, særlig når personen er sliten: avslutt dem med «ja eller nei?» og vis et nikk.
Hvis ingenting kommer etter ventetiden, modellerer du et mulig svar på personens verktøy, uten å kreve at det gjentas, og går så videre til noe annet.
Hvordan skape anledninger til å kommunisere?
Når alt er forutsett (glasset fylt før tørsten kommer, leken innen rekkevidde), er det få grunner igjen til å kommunisere. Legg til rette for små situasjoner som gir lyst til å snakke:
- gi en ørliten porsjon, slik at personen ber om MER;
- sette favorittleken synlig, men utenfor rekkevidde;
- skru lokket på glasset litt for hardt igjen, slik at personen ber om HJELP MEG eller ÅPNE;
- «glemme» skjeen eller gi feil ting, slik at personen kan si IKKE DET;
- stoppe sangen midt i, og vente;
- tilby et valg mellom to ting, der personen ikke liker den ene.
To forutsetninger: ordet som trengs, finnes på verktøyet, og leken holdes lett. Man stopper før frustrasjonen kommer.
Skape en anledning, vente, svare: det er PoWR-syklusen (Douglas, McNaughton og Light, 2013). Brukt jevnlig endrer den samspillet grunnleggende.
Invitere, gi hint: i hvilken rekkefølge?
Når personen ofte har sett et ord, kan du invitere henne eller ham til å bruke det, og deretter gi hint ved behov, mens du gradvis trekker hjelpen tilbake. To måter å gjøre det på:
- Fra minst til mest hjelp (vente, peke på verktøyet, så modellere ordet): for personer som er nokså passive, for å unngå at de blir avhengige av hint.
- Fra mest til minst hjelp (modellere, peke, så vente): for impulsive personer, vanskelige ferdigheter, og når man erstatter utfordrende atferd med en melding (se Utfordrende atferd).
Uansett tar man aldri personens hånd for å få henne eller ham til å trykke på symbolene.
Hvordan tilpasse seg personen?
| Profil | Holdepunkt |
|---|---|
| Små barn og nybegynnere | Svar på hvert signal som om det var bevisst, sett ord på det, og vis så en mer konvensjonell form. En signalordbok som deles mellom hjemmet og barnehagen, hjelper alle med å lese de samme gestene. |
| Etter en traumatisk hjerneskade | Ikke mas på personen, og ikke kom med forslag etter hverandre mens hun eller han setter sammen meldingen. |
| Demens | Fjern forstyrrelser, bruk korte setninger, still lukkede spørsmål. Å snakke saktere hjalp ikke i studiene det vises til (Small mfl., 2003). |
| Afasi | Vær på vakt mot automatiske nikk: mange nikker for å beholde plassen sin i samtalen, uten å ha forstått. Se ASK hos voksne. |
Lære opp samtalepartnere: kortere tid enn man tror
Jo flere som modellerer (foreldre, søsken, assistenter, vernepleiere), desto oftere ser personen verktøyet sitt brukt. Og disse strategiene læres raskt. Mindre enn fem timers opplæring er ofte nok til å endre samspillet varig (Kent-Walsh og Binger, 2013), og korte «akkurat i tide»-opplæringer på 15 til 20 minutter har allerede målbar effekt (Holyfield mfl., 2018). Etter en kort video tolket klassekamerater signalene til medelevene riktig i 86 % av tilfellene, mot 33 % før.
ImPAACT-programmet (Kent-Walsh og Binger, 2013) trener fem ferdigheter: modellere, ta en ventepause, stille åpne spørsmål, gi hint og deretter trekke hjelpen tilbake, og svare på hvert forsøk ved å utvide det. Metoden som virker: beskrive strategien, vise den, øve med tilbakemelding, og så bruke den i hverdagen. Foreldre foretrekker korte, gjentatte økter på omtrent en time (Meder og Wegner, 2015).
Huskeregel «LAF, Don't CRY» (McNaughton og Vostal, 2010): lytte, spørre, vise interesse; ikke kritisere, reagere for fort eller bare snakke om seg selv.
Gjør og unngå
| Gjør | Unngå |
|---|---|
| Ha verktøyet tilgjengelig hele dagen, i alle rom | Vente til personen «er klar»: det finnes ingen forkunnskapskrav (se Myter om ASK) |
| Modellere under aktiviteter personen liker | Gjøre modelleringen om til et forhør («Vis meg …», «Hvor er …?») |
| Snakke i hele setninger og trykke på nøkkelordene | Snakke i telegramstil fordi skjermen bare viser to ord |
| Velge noen få målord per uke og vise dem ofte | Bare modellere forespørsler («jeg vil») |
| Vente 5 til 10 sekunder etter å ha modellert | Fullføre meldingen for personen etter det første piktogrammet |
| Svare på hvert forsøk, og utvide med ett ord | Ta personens hånd for å få henne eller ham til å trykke på symbolene |
| Vise riktig symbol når personen har tatt feil | Flytte ordene eller omorganisere tavlen hele tiden |
| Skape små anledninger til å kommunisere, uten frustrasjon | Gi opp etter noen dager: læringen måles i måneder |
Materiell til utskrift finner du på ressurssiden.
Ofte stilte spørsmål
Hva om personen ikke ser på når jeg modellerer?
Det er vanlig i starten. Fortsett: mange følger med i øyekroken. Hold verktøyet nær ansiktet ditt eller tingen dere holder på med.
Skal jeg modellere på personens verktøy eller på mitt eget?
Helst på personens eget, slik at bevegelsene dine tilsvarer hennes eller hans. En kopi (papirtavle eller app på telefonen din) fungerer hvis ordene står på nøyaktig de samme plassene; i Buddy synkroniseres vokabularet mellom enheter.
Hvor lang tid tar det før man ser fremgang?
Det finnes ingen garantert tidsramme. Et barn hører språket sitt i over ett år før det snakker: en person som lærer ASK, trenger også et langt språkbad, som måles i måneder.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R. og Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes, kapittel 3, 4, 10, 11 og 12.
- Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Hart og Risley (1995); Romski og Sevcik (2003); Romski mfl. (2010); Allen mfl. (2017); Biggs, Carter og Gilson (2018); O'Neill, Light og Pope (2018); Fey (2008); Laubscher og Light (2018); Smith og Grove (2003); Douglas, McNaughton og Light (2013, PoWR); Kent-Walsh og Binger (2013, ImPAACT); Holyfield mfl. (2018); Meder og Wegner (2015); McNaughton og Vostal (2010); Small mfl. (2003).