Bruker barnet ditt nettbrettet bare til å be om ting? Det er et vanlig trinn, men å be om noe er bare én av grunnene til å kommunisere: vi snakker også for å dele en nyhet, få noen til å le, hilse, protestere eller ordne tankene våre. Verktøyet må dekke alle disse funksjonene, med ord som kan settes sammen, og ferdige setninger.
Hvorfor kommuniserer vi?
Janice Light (1988) skiller mellom fire hovedgrunner til å kommunisere, og ofte legger man til en femte, den indre dialogen. Hver av dem stiller ulike krav til verktøyet.
| Funksjon | Eksempler | Hva verktøyet trenger |
|---|---|---|
| Behov og ønsker | Drikke, gå på toalettet, be om hjelp, endre stilling | Raske, presise meldinger som nås med én eller to bevegelser |
| Gi informasjon | Fortelle om dagen sin, svare i timen, beskrive et symptom | Mange ord, mulighet til å kombinere dem, og etter hvert skrift |
| Sosial nærhet | Hilse på en venn, erte, trøste, tulle, si «jeg er glad i deg» | Variasjon, følelser, humor; farten betyr mindre |
| Høflighet og sosiale konvensjoner | Vær så snill, takk, ha en fin dag, unnskyld | Ferdige uttrykk som kan brukes alene og raskt |
| Indre dialog | Lage en liste, skrive dagbok, planlegge dagen | Dagsplaner, notatbøker, huskelapper |
Behov og ønsker, som er lette å forutse, tar over tavlene, selv om de bare er en liten del av det vi sier. For den indre dialogen bruker Agenda og livsbøkene i Buddy de samme piktogrammene som tavlen (se Visuell støtte: agenda, sekvenser, timer).
Hvorfor et verktøy med «bare forespørsler» ikke er nok
Programmer som bare handler om forespørsler, gir passive kommunikatorer som venter på at noen skal tilby dem noe. Dette er særlig godt dokumentert ved autisme (Light, Parsons og Drager, 2002). PECS har moderat til sterk evidens for å lære å be om ting, svært lite for å kommentere (Ganz mfl., 2012): se PECS eller robust ASK?
Et dårlig tilpasset ordforråd kan også bli avvist: en ung mor uten tale, beskrevet som en som «nektet å bruke ASK», hadde en bok full av såpe, sjampo og måltider, mens hun ville leke med babyen sin og finne tilbake til mannen sin (Light, 1997). Når en person «nekter» å bruke verktøyet sitt, spør deg først om ordforrådet virkelig er til nytte for henne eller ham.
Hvilke ord dekker flere funksjoner fra starten?
Selv en nybegynner kan dekke fem funksjoner med svært få ord (Beukelman og Light, 2020):
- Be om noe: VIL, MER, VÆR SÅ SNILL, pluss et valg; HJELP MEG.
- Si nei: NEI TAKK, FERDIG, STOPP. Å kunne si nei på en akseptabel måte reduserer ofte utfordrende atferd.
- Kommentere: NAM, ÆSJ, OI OI OI, en morsom lyd, en setning som går igjen i en bok.
- Sosiale rutiner: HEI, HA DET, GI MEG FEM, navnene på vennene.
- Spørre: HVA ER DET? HVEM? HVOR?
Disse ordene læres ved å se dem brukt (se Modellere, vente, svare og Hvilke ord verktøyet bør ha).
Hvilke meldinger holder en samtale i gang?
Hvert trinn i en samtale (hilse, småprate, utveksle, avslutte) trenger sine egne meldinger.
- Småprat («noe nytt?», «hvordan har familien det?») utgjør omtrent halvparten av ytringene til barn i førskolealder, 39 % hos voksne mellom 20 og 30 år og fortsatt 26 % mellom 75 og 85 år (Ball mfl., 1999; King mfl., 1995; Lasker mfl., 1996).
- Spørsmål til den andre («og du?», «hadde du en fin helg?») gjør det mulig å styre samtalen og samtidig la den andre snakke. Brukere mellom 10 og 44 år som lærte å stille dem, fikk lengre og hyggeligere samtaler (Light mfl., 1999).
- Reaksjoner («jaså?», «kjempebra!», «meg også») krever lite innsats: de som tar disse frivillige turene i samtalen, blir oppfattet som mer kompetente (Light mfl., 1997).
- Å presentere seg for en fremmed forbedrer inntrykket den fremmede får av personen (Light og Binger, 1998): se «Slik snakker du med meg»-kortet.
- Å reparere en misforståelse («det var ikke det jeg mente»): lær bort minst to måter å gjøre det på, for eksempel å gjenta eller å bytte melding (Halle, Brady og Drasgow, 2004).
Ord som settes sammen, eller lagrede setninger?
En ASK-knapp kan si en bokstav, et ord, en setningsstarter eller en hel melding (Beukelman og Light, 2020):
| Enhet | Fordeler | Begrensninger | Nyttig til |
|---|---|---|---|
| Bokstaver | Man kan si alt | Langsomt, slitsomt, krever at man kan skrive | Nye eller presise ord |
| Ord | Man bygger sine egne setninger og lærer grammatikk | Flere valg per melding | Språklæring, fri samtale |
| Setningsstartere («jeg vil», «det er») | Raske og fleksible | Tar plass | Vanlige vendinger |
| Hele setninger | Raske, forstått av alle, til rett tid | Gir ikke mulighet til å skape | Nødsituasjoner, reaksjoner, fremmede, rutiner |
De fleste trenger begge deler: ord for å bygge setninger og lære språket, lagrede setninger for å gå raskt. En setning skal se ut som en setning, og det knappen viser, skal stemme med det den sier. Et barn trykket på bildet av hunden sin, som sa en ferdig setning om dyret, mens han ville si noe annet: moren brukte lang tid på å forstå det (Light, 1997).
Hvordan organisere ferdige setninger?
Noen metoder organiserer hele ordforrådet etter kommunikativ hensikt, som PODD (Pragmatic Organisation Dynamic Display, Porter, 2007), mye brukt i permer og tilgjengelig i TD Snap (som tillegg) og Grid. For å begrense sidebyttene gjentar den noen ord flere steder, noe som går imot prinsippet om alltid like bevegelser. Denne typen organisering er fortsatt lite studert (Beukelman og Light, 2020).
Vokabularene Pictalk har laget (PicTalk Basis 24, PicTalk Springbrett 48, PicTalk Horisont 80), gjør et annet valg: en kjerne av ord som aldri flytter seg (se Organisere rutenettet), supplert med sider med ferdige setninger gruppert etter funksjon, de pragmatiske grenene. Buddy tilbyr også vokabularer med pragmatisk tilnærming: CommuniKate 12 og 20, og Sequoia 15.
Hva inneholder de pragmatiske grenene i Pictalk?
- Prate: «hvordan går det?», «jeg har noe å si», med undersidene Reagere («ikke meg heller», «er det sant?») og Bli forstått («kan du si det igjen?», «jeg leter etter ordet»).
- Spørsmål: hele spørsmål («når skal vi hjem?») og spørreordene alene. I Springbrett 48 står «hvem» og «hvor» som vanlige ord, og i samme rad finnes en lenke til siden Folk og til siden Steder.
- Jeg har det ikke bra: Jeg har vondt (hvor, og deretter hvor mye, på en skala fra 0 til 10 med ord til), Roe meg ned («jeg vil ha en pause», «altfor mye støy») og setninger for å beskytte seg («ikke rør meg», «jeg vil melde fra», «det er ikke min skyld»), på siden Trygghet (Springbrett 48 og Horisont 80) eller Jeg har det ikke bra (Basis 24).
- Andre grener: Presentere meg og Venner (Springbrett 48 og Horisont 80), Uttrykk for tenåringer (Horisont 80), Privatliv, I klassen og Ved bordet (Springbrett 48).
Setningene for å beskytte seg er avgjørende: 45 % av de voksne ASK-brukerne som svarte på en undersøkelse, hadde vært utsatt for kriminalitet eller overgrep (Bryen, Carey og Frantz, 2003); se Kropp, smerte, samtykke. Detaljene står på siden om Pictalk-vokabularene, og materiell til utskrift finner du på ressurssiden.
Hvordan lære bort en ferdig setning?
- Lær den bort som en strategi: forklar hva den er til, vis den på verktøyet («meg også!», «og du?»), og spill deretter situasjonen (Light og Binger, 1998).
- Tilpass: legg til personens humor og egne uttrykk. En tenåring hilser ikke som en femåring.
- Behold ordene ved siden av: hvert ord i en setning må også finnes alene i ordforrådet.
- Øv på reparasjon i ekte misforståelser, uten noen gang å late som du ikke forstår.
Dekker verktøyet alle funksjonene?
For å finne hullene sjekker du at personen kan (etter Beukelman og Light, 2020):
- få oppmerksomhet og rope på hjelp, også når verktøyet ikke er i nærheten;
- si ja, nei, jeg vet ikke, avslå eller protestere;
- kommentere, si sin mening, si hva hun eller han føler og hvor det gjør vondt;
- stille spørsmål, hilse, småprate og reagere på det den andre sier;
- fortelle en nyhet eller et minne;
- presentere seg og reparere en misforståelse.
Tell deretter rutene per funksjon: hvis forespørsler tar opp flertallet, er det på tide å utvide. I Buddy følger kommunikasjonsrapporten også med på hvilke kommunikative funksjoner som brukes, og den kan skrives ut til logopeden.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor en smerteskala fra 0 til 10?
Den gjør det mulig å si hvor vondt man har, ikke bare hvor, og helsepersonell kjenner den. Ordene som hører til («litt vondt», «veldig vondt»), hjelper dem som ennå ikke behersker tall.
Kan man legge til egne setninger?
Ja. Alle sidene kan endres i Buddy: legg til personens egne uttrykk i de ledige rutene, uten å flytte ordene som allerede står der.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R. og Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes.
- Light, J., 1988, «Interaction involving individuals using augmentative and alternative communication systems», Augmentative and Alternative Communication, 4(2), 66-82.
- Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Light (1997); Light, Parsons og Drager (2002); Ganz mfl. (2012); Ball mfl. (1999); King mfl. (1995); Lasker mfl. (1996); Light mfl. (1997, 1999); Light og Binger (1998); Halle, Brady og Drasgow (2004); Porter (2007); Bryen, Carey og Frantz (2003).