På denne siden
PECS eller robust ASK? Forstå forskjellene
PECS eller robust ASK? Forstå forskjellene
Alexandros

Skrevet av Alexandros SIDIRAS GALANTE den Monday 28 September 2026, oppdatert Wednesday 14 October 2026

Estimert lesetid ~ 4 minutes

Barnet ditt bruker PECS, og du lurer på om dere bør gå over til robust ASK, med et rikt ordforråd på nettbrett? De to tilnærmingene har ikke samme mål: PECS lærer svært godt bort å be om noe, robust ASK har som mål at personen skal kunne si alt. Man kan gå fra den ene til den andre uten å ta noe fra personen.

Hva er PECS?

PECS (Picture Exchange Communication System, kommunikasjon ved utveksling av bilder) ble utviklet i USA i 1985 av Andy Bondy og Lori Frost, i et offentlig program for autistiske elever i Delaware. Prinsippet: personen gir et bilde til samtalepartneren for å få det den ønsker seg. Utvekslingen gjør kommunikasjonshensikten svært synlig, og den krever at man går bort til noen.

Metoden følger seks faser, her forenklet:

  1. bytte et bilde mot en ønsket gjenstand;
  2. hente permen sin og samtalepartneren, også på avstand;
  3. velge riktig bilde blant flere;
  4. lage en enkel setning («jeg vil ha» + gjenstand);
  5. svare på spørsmålet «hva vil du ha?»;
  6. kommentere («jeg ser», «jeg hører»).

PECS er en form for ASK, svært strukturert. En metaanalyse finner moderat til solid evidens for å lære å be om ting, men lite evidens for å lære å kommentere (Ganz mfl., 2012, sitert i Beukelman & Light, 2020). Å kunne be om ting reduserer frustrasjon, men vi kommuniserer også for å kommentere, si nei, spørre og fortelle. Som en forelder sitert av Beukelman og Light sa det: livet handler om mer enn kjeks. Se Mer enn å be om ting.

Hva menes med robust ASK?

Begrepet har spredt seg i klinisk praksis, uten én felles definisjon fra forskningen. Et system kalles robust når det på sikt gjør det mulig å si omtrent alt man vil, og når det vokser med personen:

  • et bredt ordforråd: kjerneord for å kombinere («mer», «ferdig», «gå», «ikke») og personlige ord;
  • alle kommunikative funksjoner: be om, si nei, kommentere, spørre, fortelle, tulle, si at noe er galt;
  • faste plasser, slik at bevegelsene blir automatiske (se Organisere rutenettet);
  • en vei mot grammatikken: bøyning, småord, setningsbygning;
  • tilgang til bokstavene, det eneste ordforrådet som er helt åpent;
  • alltid tilgjengelig, hjemme, på skolen, ute.
Fire piktogrammer side om side: to piler i en sirkel (mer), to kryssede hender (ferdig), en person som går (gå), et rødt kryss (ikke).
Kjerneord som kan kombineres med alt: mer, ferdig, gå, ikke.

Robust betyr ikke komplisert fra første dag: man kan begynne med noen få synlige ruter og vise de andre etter hvert, uten noen gang å flytte et ord som er lært.

PECS og robust ASK: forskjellene

PECSRobust ASK
HovedmålTa initiativ til å be en samtalepartner om noeKommunisere av alle grunner
HjelpemiddelPerm med bilder som byttesNettbrett, perm med faste plasser, eller begge
OrdforrådMest navn på ønskede gjenstanderKjerneord, personlige ord, ferdige fraser, bokstaver
LæringProtokoll i faser, med hintModellering i ekte situasjoner, muligheter, venting
StemmeNei, unntatt digital versjonJa, på nettbrett

Når det gjelder forskning, er modellering, som står sentralt i robust ASK, en av de best dokumenterte strategiene (se Modellere, vente, svare). Andre prinsipper, som motorisk planlegging eller organisering i ferdige fraser, er foreløpig lite studert.

Når gir PECS mening?

  • for en person som ennå ikke tar kontakt med andre for å kommunisere;
  • når den fysiske utvekslingen hjelper personen å forstå at et budskap er rettet mot noen;
  • når teamet har opplæring i protokollen og bruker den overalt.

Ingenting hindrer at man samtidig modellerer på et rikere verktøy: de to kan brukes side om side.

Hvordan gå fra PECS til robust ASK?

  1. Behold det som fungerer. Kjente bilder, vanen med å gå bort til noen og ønskene personen allerede kan uttrykke, er fortsatt viktige holdepunkter.
  2. Bruk de samme piktogrammene i starten, så personen ikke må lære alt på nytt.
  3. Legg først til ord som ikke er substantiver: «mer», «ferdig», «stopp», «hjelp», «ikke det».
  4. Modeller mye, uten å kreve noe i starten.
  5. Varier ønskene. Ikke alle begynner med «jeg vil ha»; de første kombinasjonene dropper ofte «jeg».
  6. Gi ord for å kommentere og si nei: «æsj», «kult», «å nei», «ikke nå».
  7. Gi det tid. Et nytt verktøy må vurderes over flere uker, i ekte rutiner.
  1. Behold det som fungererKjente bilder og vanen med å gå bort til noen
  2. Legg til ordFor å kombinere, kommentere og si nei
  3. ModellerMye, uten å kreve noe i starten
  4. Gi det tidFlere uker, i ekte rutiner
Gå over til robust ASK uten å ta noe fra personen.

For å velge verktøy (papir eller nettbrett) og planlegge en utprøving, se Velge ASK-verktøy. I Pictalk Buddy har vokabularene PicTalk Basis 24, PicTalk Springbrett 48 og PicTalk Horisont 80 ordene på faste plasser og en setningsstarter «jeg vil + ord», nær fase 4 i PECS. Materiell for utskrift finnes på ressurssiden.

Ofte stilte spørsmål

Må man fullføre de seks fasene i PECS før man går over til nettbrett?

Nei: det finnes ingen forkunnskapskrav for ASK. Man kan innføre et rikere verktøy når som helst og modellere på det parallelt (se Myter om ASK).

Barnet mitt kan be om ting med PECS: hvorfor bytte?

Det er ikke snakk om å ta fra barnet det det kan. Målet er å legge til ord for å kommentere, si nei, stille spørsmål og fortelle.

Vil et nettbrett som snakker, hindre barnet i å snakke?

Nei: ASK hindrer ikke at talen kommer. Hva studiene sier, er beskrevet i ASK og tale.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

  • Beukelman, D. R., & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication (5. utg.), Paul H. Brookes.
  • Studie sitert etter Beukelman & Light (2020): Ganz mfl. (2012).
  • Bondy, A., & Frost, L., 1994, The Picture Exchange Communication System, Focus on Autistic Behavior, 9(3), 1-19.

Hvis du likte denne artikkelen, del den gjerne.