«Hvis vi gir ham et nettbrett, vil han ikke lenger ha lyst til å snakke.» Det er ofte den første bekymringen når noen foreslår alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Forskningen er tydelig: ASK bremser ikke talen, den følger den ofte, og den er også nyttig for personer som snakker litt, når talen ikke strekker til.

Hva viser studiene?

• En litteraturgjennomgang fant ingen tilfeller av tilbakegang i talen; noen av deltakerne fikk til og med mer tale (Millar, Light & Schlosser, 2006).
• Hos små barn med forsinket språkutvikling fulgte et verktøy med syntetisk stemme en utvikling av talte ord (Romski mfl., 2010).
• Hos autistiske barn med lite tale ga et nettbrett som snakker, lagt til et intervensjonsprogram, flere spontane ytringer, og forskjellen var tydelig også når man bare telte talte ord (Kasari mfl., 2014). En oversikt over talemaskiner ved autisme peker i samme retning (Schlosser & Wendt, 2008).
• Hos små barn med Downs syndrom så man en rekkefølge: først visuelle scener, så tegn, så talen som tar over (Light & Drager, 2012).

Ervervede vansker eller utviklingsvansker: de fleste får eller gjenvinner tale med ASK, og det bør familiene få vite fra starten (Beukelman & Light, 2020).

Hvorfor ASK kan hjelpe talen

• Mindre press. Budskapet kommer frem via verktøyet, og talen kan prøves uten at mye står på spill.
• En stabil lydmodell. Hver rute som trykkes, sier ordet på samme måte, knyttet til hensikten, hundrevis av ganger.
• Flere samtaler. Den som kan svare, kommentere og spørre, får flere svar: språket bygges i disse samtalene.
• Språket før artikulasjonen. Ordene, betydningen og hvordan de settes sammen, utvikler seg selv når artikulasjonen ennå ikke henger med.

Det forskningen ikke lover

ASK får ikke talen til å komme med sikkerhet: noen vil snakke, andre litt, andre ikke i det hele tatt. ASK tar ingenting bort og gir med en gang en måte å uttrykke seg på. Å vente på talen har en pris: forståelsen utvikler seg, men uttrykket står fast, med frustrasjon og noen ganger utfordrende atferd (Beukelman & Light, 2020). De andre mytene (alder, forkunnskaper, «han er ikke klar») tas opp i Myter om ASK.

Han snakker litt: hva er ASK nyttig for?

«Han snakker, så han trenger ikke nettbrett»: det glemmer at ingen kommuniserer på bare én måte. Vi blander alle stemme, gester, mimikk og skrift etter samtalepartner og situasjon (Williams, Krezman & McNaughton, 2008). En person med begrenset tale bruker den til det den fungerer godt for, og støtter seg på ASK for å:

Hvordan hjelpe samtalepartneren å forstå?

• Si hva temaet er ved å vise et bilde eller et ord («skole», «fotball») før man snakker: omtrent 28 % bedre forståelighet for ord, 11 % for setninger.
• Vise første bokstav i hvert ord på en alfabettavle mens man sier det: omtrent 25 % bedre for setninger. Det forutsetter at man kan bokstavene, derfor lønner det seg å jobbe med dem tidlig.

Disse to teknikkene er mest studert hos voksne med tale som er vanskelig å forstå (Hanson mfl., 2004): tilpass dem sammen med logopeden.

Hvordan organisere bruk av og til?

• Ha alltid verktøyet innen rekkevidde. Ligger det i et skap, hjelper det ikke når talen låser seg. Et lett format hjelper: telefon, utskrevet tavle i lommen, klokke.
• Forbered hele budskap til øyeblikkene når talen svikter («det gjør vondt», «gi meg tid», «jeg vil hjem»), tilgjengelige med ett eller to trykk. Se Mer enn å be om ting.
• La ordene stå på samme plass: hånden finner veien selv etter flere dager uten verktøyet (se Organisere rutenettet).
• Si fra til samtalepartnerne at det er normalt å veksle mellom tale og verktøy. Et kort med «Jeg snakker litt. Hvis du ikke forstår meg, kan jeg vise deg på telefonen min» hjelper med fremmede (se «Slik snakker du med meg»-kortet).
• Ikke tving frem verktøyet når talen blir forstått, men ikke ta det bort når talen blir bedre.
• Gjenta høyt ordet som ble valgt, og bygg det ut («mer» blir «mer saft»). Se Modellere, vente, svare.

Verbal dyspraksi: hva ASK gir

Verbal dyspraksi, eller taleapraksi hos barn, er en vanske med å planlegge talebevegelsene. Barnet vet hva det vil si, men hjernen har vanskelig for å programmere og sette sammen bevegelsene i lepper, tunge og kjeve. Talen er svært vanskelig å forstå eller helt fraværende, selv om forståelsen og lysten til å kommunisere ofte er der.

Selv om talen blir bedre med behandling, har årene med venting en pris: barnet begrenser det det sier til det det klarer å uttale. Parallelt med intensiv logopedisk behandling gjør ASK det mulig å lage lengre og mer utbygde budskap enn med tale alene (Beukelman & Light, 2020). Avhengig av alvorlighetsgrad og alder brukes ASK som viktigste uttrykksform, som hint (tema, første bokstav), som reparasjonsverktøy, som vei til lesing og skriving eller som støtte for å øve på tale. Deretter trappes den forsiktig ned, i barnets tempo.

Spille inn en lydmodell på en knapp

En lydmodell knyttet til hvert budskap kan brukes som referanse når man øver på tale (Ball & Stading, 2006). Velg sammen med logopeden ordene dere jobber med i timene, og spill dem inn. I Pictalk Buddy åpner du knappen i redigeringsmodus og trykker på «Opplest tekst» og deretter «Lyd»: opptaket spilles av i stedet for den syntetiske stemmen.

Rette opp misforståelser

Når man ikke blir forstått, kan man gjenta, eller endre budskapet: legge til en opplysning, forenkle, si det på en annen måte. Lær bort minst to reparasjonsstrategier (Halle, Brady & Drasgow, 2004). ASK gir en «plan B»: vise ordet, eller bruke strategiske budskap som «Ikke det», «Det begynner på …», «Det er som …», «Jeg finner ikke ordet». I Pictalk-vokabularene ligger de i grenen «Bli forstått».

«Motorisk planlegging»: to betydninger

I ASK betyr uttrykket at hvert ord har samme plass på skjermen, slik at håndbevegelsen blir automatisk. I logopedien betyr det planleggingen av talebevegelsene, som står sentralt ved verbal dyspraksi. Faste plasser er et bredt akseptert prinsipp; LAMP-tilnærmingen, som bygger metoden sin på dem, har foreløpig bare tidlig evidens (Bedwani, Bruck & Costley, 2015).

Og hvis noen råder dere til å vente?

Spør hva man egentlig venter på, og hva personen kan bruke for å bli forstått i mellomtiden. Foreningen ISAAC Norge samler fagfolk og familier.

Ofte stilte spørsmål

Blir barnet mitt lat med å snakke?

Studiene viser ikke en slik effekt. Å snakke er ofte raskere enn å lete etter et ord på en skjerm: når talen er mulig og blir forstått, bruker personen den.

Hvilket ordforråd passer for bruk av og til?

Et kompakt ordforråd med faste ord og ferdige budskap for nødsituasjoner og reparasjon. På telefon er PicTalk Basis 24 et godt utgangspunkt, som du supplerer med personlige ord.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• Beukelman, D. R., & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication (5. utg.), Paul H. Brookes.
• Studier sitert etter Beukelman & Light (2020): Millar, Light & Schlosser (2006); Romski mfl. (2010); Kasari mfl. (2014); Schlosser & Wendt (2008); Light & Drager (2012); Williams, Krezman & McNaughton (2008); Garrett & Lasker (2005); Hanson mfl. (2004); Ball & Stading (2006); Halle, Brady & Drasgow (2004); Bedwani, Bruck & Costley (2015).
• Zisk, A. H., & Dalton, E., 2019, «Augmentative and Alternative Communication for Speaking Autistic Adults», Autism in Adulthood.