Kan en person som ikke snakker, lære å lese og skrive? Ja, i alle aldre, med undervisning der høytlesing erstattes av andre måter å svare på. Det er trolig det viktigste målet i ASK: med bokstavene kan man si alt.

Hvorfor lesing forandrer alt i ASK

Uten skrift har en person bare tilgang til ordene noen har lagt inn i verktøyet: for de fleste ASK-brukere som ikke leser, under 1 000 begreper, og ofte under 100 (Beukelman og Light, 2020). Et barn som snakker, kan mer enn 2 000 ord når det er 5 år. Med alfabetets 29 bokstaver kan man skrive hvilket som helst ord, navn eller tanke: det er det eneste virkelig åpne ordforrådet.

Det handler om mer enn kommunikasjon: blant voksne ASK-brukere i arbeid hang bedre leseferdighet sammen med høyere lønn, forfremmelser og større trivsel i jobben (Light, Stoltz og McNaughton, 1996).

Hvorfor kan så mange voksne ikke lese?

Opptil 90 % av personer med komplekse kommunikasjonsbehov blir voksne uten å kunne lese og skrive funksjonelt (Foley og Wolter, 2010). Årsakene som er påvist, ligger mest utenfor personen:

• Lite skrivemateriell fra tidlig barndom, og foreldre som bruker mye av tiden på pleie.
• 30 til 35 minutter lesing om dagen i klassen, mot minst 90 minutter som anbefales.
• For lave forventninger.
• Leseaktiviteter som styres av den voksne, uten ASK-verktøy innen rekkevidde.
• Høytlesing uten pauser, med spørsmål om det praktiske («bla om») heller enn om innholdet.

Det finnes ingen grunn til å vente på forkunnskaper. Barn på 3 til 5 år med autisme, cerebral parese eller Downs syndrom har lært å lese og skrive. En 13 år gammel jente som hadde fått høre at hun aldri ville lære å lese, avkodet ord etter åtte uker med tilpasset undervisning (Beukelman og Light, 2020). Som i ASK generelt: man tester ikke, man underviser (se Myter om ASK).

Hva bør man undervise i?

De samme delene som for alle som lærer å lese:

• fonologisk bevissthet (trekke sammen og dele opp lydene i et ord);
• sammenhengen mellom bokstaver og lyder;
• avkoding;
• gjenkjenning av kjente ord;
• leseforståelse, først i felles lesing og så alene;
• rettskriving og egen skriving.

En vanlig felle: å bare lære bort «helord» som gjenkjennes som en helhet. Da klarer personen ikke å lese et nytt ord. Nybegynnere trenger begge deler: kjente ord og avkoding (Browder mfl., 2006; Mandak mfl., 2018).

Hvordan underviser man en person som ikke snakker?

Uten høytlesing trengs andre måter å øve og sjekke på (Beukelman og Light, 2020):

• Svare ved å velge blant omtrent fire alternativer: se et skrevet ord og velge bildet, se et bilde og velge ordet, høre et ord og velge den skrevne formen.
• Velge avslørende distraktorer. For «bil», foreslå «pil», «bål» og «bit»: feilen viser hvilken del av ordet som er vanskelig.
• Bygge en indre stemme. Si lydene høyt, og be så personen «si dem inni hodet».
• Lære bort bokstavlyden, ikke bokstavnavnet. For å lese sies «m» [mmm], ikke «em».
• Følge fire trinn: demonstrasjon, veiledet øving, selvstendig øving, tilbakemelding.

I hvilken rekkefølge bør bokstavene læres på norsk?

Det amerikanske programmet ALL (Accessible Literacy Learning) begynner med små bokstaver og bokstaver som er vanlige, skiller bokstaver som ligner på hverandre, og legger så til én om gangen. Rekkefølgen er laget for engelsk og kan ikke overføres direkte. Bruk de samme prinsippene, og velg bokstaver som er vanlige og lydrette på norsk.

Hvorfor gi et tastatur fra starten av?

Et barn som snakker, rabler og «skriver» lenge før det kan skrive. En person som ikke kan holde en blyant, trenger en elektronisk blyant: et tastatur. Ikke gjem det bort mens dere venter på at personen skal «kunne lese» (Beukelman og Light, 2020).

• Godta egen skrivemåte, og vis riktig skrivemåte uten å rette strengt.
• Behold taletilbakemeldingen på bokstaver, ord og setninger: den gir bedre rettskriving (Blischak og Schlosser, 2003).
• Ordprediksjon og stavekontroll hjelper, men de flytter vanskeligheten mer enn de fjerner den.

I Pictalk Buddy er tastaturet tilgjengelig rett fra startsiden i PicTalk Basis 24 og innebygd i PicTalk Horisont 80. Innstillingen «Fonetisk tastatur», som er slått på som standard, sier lyden av hver bokstav eller stavelse mens personen skriver, og deretter hele ordet når personen trykker på mellomromstasten.

Kan ASK-verktøyet hjelpe personen å lære å lese?

Som et supplement. Med T2L-metoden (Transition to Literacy) blir det skrevne ordet animert og vist i stor skrift i omtrent tre sekunder når personen trykker på et symbol. Den forbedret lesingen av enkeltord hos personer fra 3 til 46 år (Light mfl., 2014). Pictalk Buddy har ikke denne animasjonen, som uansett ikke erstatter undervisning.

På norsk skrives mange ord annerledes enn de uttales («hva», «godt»): den skrevne setningen er ofte den eneste måten å møte skrivemåten på. Grammatikkmotoren i Buddy bøyer automatisk («jeg spise» blir «jeg spiser») og viser riktig form.

Hvordan leser man en bok sammen?

Felles lesing er en av de rikeste aktivitetene for ordforrådet, i alle aldre (etter Beukelman og Light, 2020):

1. La personen velge boken, og les favorittene om igjen.
2. Presenter emnet og de nye ordene før dere leser.
3. Følg teksten med fingeren.
4. Ta pauser på 5 til 10 sekunder.
5. Still ekte spørsmål om historien.
6. Modeller i ASK-verktøyet personen bruker (se Modellere, vente, svare).
7. Svar på det personen sier, og bygg videre på det.
8. Be personen fortelle historien selv.

En boktavle (personer, handlinger, følelser, en setning som går igjen) gjør det mye lettere å delta: se Lage en kommunikasjonstavle. Det gratis nettstedet Tar Heel Reader har tilgjengelige bøker og lar deg lage dine egne.

Og på skolen?

Rettskriving er den eneste reelle tilgangen til ordforrådet i fagene. Skriv mål for lesing og skriving inn i den individuelle opplæringsplanen (IOP), og ha ASK-verktøyet med i leseøktene. Se ASK i skolen.

Ofte stilte spørsmål

Når bør man begynne?

Så tidlig som mulig: felles lesing og tastatur fra tidlig barndom. Men det er aldri for sent, også ungdom og voksne som begynner sent, lykkes.

Er det nok å skrive ordet under hvert piktogram?

Nei. Denne faste merkelappen hjelper mest samtalepartnerne (Erickson mfl., 2010). Den er fortsatt nyttig for å vise personen skrift, men erstatter ikke tydelig undervisning i lyder, bokstaver og avkoding.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• Beukelman, D. R., & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication (5. utg.), Paul H. Brookes, kapittel 6, 11, 12 og 13.
• Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Foley & Wolter (2010); Light, Stoltz & McNaughton (1996); Browder mfl. (2006); Mandak mfl. (2018); Blischak & Schlosser (2003); Light, McNaughton, Jakobs & Hershberger (2014, T2L); Erickson mfl. (2010).