Barnet ditt skriker, slår, biter eller kaster seg ned på gulvet: kan ASK hjelpe? Ofte, ja. I de aller fleste tilfeller er utfordrende atferd et budskap: personen prøver å få noe, å komme seg ut av en situasjon eller å si fra om ubehag, med det eneste middelet som virker for den der og da. ASK gir personen et annet middel, forutsatt at det er minst like lett og like effektivt.
Hva prøver atferden å si?
Over 90 % av autistiske personer har utfordrende atferd på et eller annet tidspunkt (Jang mfl., 2011, sitert i Beukelman og Light, 2020). Når man ikke kan si «nå er det nok», «jeg har vondt» eller «se på meg», tar kroppen over. De vanligste budskapene er:
Be om oppmerksomhet«Kom hit», «se på meg»
Be om en ting eller en aktivitet«Jeg vil ha den», «mer»
Unngå eller protestere«Jeg vil ikke», «det blir for mye», «slutt»
Fysisk ubehagSmerte, sult, tretthet, støy, sansebehov
Før du snakker om atferd, sjekk alltid at det ikke finnes en medisinsk årsak. En person som ikke kan si «jeg har vondt i tennene», kan slå seg selv i hodet eller nekte å spise. Ord for kropp og smerte er beskrevet i Kropp, smerte, samtykke.
Hvordan erstatte atferden med et budskap?
Funksjonell kommunikasjonstrening, eller FCT (Functional Communication Training), ble beskrevet av Carr og Durand (1985) og støttes av flere metaanalyser (Beukelman og Light, 2020). Prinsippet: lære bort et budskap som gir det samme som atferden. Fremgangsmåten har seks trinn.
1. Finn funksjonen til atferden
Noter hva som skjer før (den utløsende situasjonen), selve atferden, og hva som skjer etter (hva personen får eller slipper unna). Dette er ABC-skjemaet: antecedent (det som skjer før), behavior (atferd), consequence (konsekvens). Fyll det ut over flere dager, på flere steder: mønstrene avslører funksjonen.
Eksempel: hver gang Leo får skriveoppgavene sine, kaster han boken. Etterpå legger den voksne bort boken og foreslår en pause. Sannsynlig funksjon: å slippe unna en vanskelig oppgave. Leo trenger en akseptabel måte å si «det er for vanskelig» eller «kan jeg få pause?».
2. Velg et budskap som er minst like lett og effektivt
Budskapet må gi det samme som atferden. Hvis det krever tre sider med navigering å trykke PAUSE, mens det å kaste boken virker med en gang, er det atferden som vinner (Horner og Day, 1991, sitert i Beukelman og Light, 2020). Budskapet må derfor være tilgjengelig med én bevegelse, på alle sider, på alle steder. I Pictalk Buddy har vokabularet PicTalk Basis 24 for eksempel ja, nei, mer, ferdig, hjelp meg og stopp på samme sted på hver side.
3. Lær bort budskapet før atferden kommer
Ved de første tegnene på uro, før atferden dukker opp, viser du budskapet i verktøyet («Vil du ha pause?» mens du trykker på PAUSE), og svarer så med en gang. Gi hjelp fra mest til minst: vent litt lenger før du hjelper, litt etter litt (se Modellere, vente, svare).
4. Svar bedre på budskapet enn på atferden
I starten må budskapet virke hver gang, med en gang: å kommunisere blir mer effektivt enn å skrike. Atferden må derimot gi mindre, eller gi det senere.
5. La alle svare likt
Foreldre, lærere, assistenter, vernepleiere, besteforeldre: hvis én eneste person overser budskapet PAUSE, lærer personen at det ikke alltid virker. Skriv ned reglene på et felles ark.
6. Reduser de utløsende situasjonene
Varsle overganger, gjør oppgavene kortere, gi valg, lag en rolig krok. For at personen skal vite hva som skal skje og når det tar slutt, se Visuell støtte: agenda, sekvenser, timer.
Hvilke erstatningsbudskap kan man tilby?
| Atferdens funksjon | Mulige erstatningsbudskap |
|---|---|
| Få oppmerksomhet | Prikke på skulderen, vinke; KOM, VÆR SÅ SNILL; SE PÅ MEG; JEG VIL VÆRE MED DERE |
| Få en ting eller en aktivitet | VIL, MER, VÆR SÅ SNILL + et valg; konkrete ønsker |
| Unngå eller protestere | NEI TAKK; FERDIG; PAUSE, VÆR SÅ SNILL; STOPP; riste på hodet |
| Si fra om ubehag | JEG HAR DET IKKE BRA; JEG HAR VONDT + kroppsdel; ALTFOR MYE STØY; JEG TRENGER Å ROE MEG NED |
Disse budskapene bygger på eksemplene til Beukelman og Light (2020), tilpasset norsk. Velg dem sammen med personen og teamet rundt. De andre kommunikative funksjonene er beskrevet i Mer enn å be om ting.
Bør man lære bort NEI, STOPP og FERDIG?
Ja, og tidlig. Noen er redde for at personen skal bruke dem «hele tiden»: det gjør hun eller han sannsynligvis i starten, og det er normalt. Å kunne si nei på en akseptabel måte er en rettighet, og det reduserer utfordrende atferd. Ord for protest og selvregulering (stopp, ikke, ferdig, noe annet, slutt) hører til de første som bør tilbys.
Når personen sier STOPP under en lek, stopper du med en gang: personen lærer at ordet har makt.
Og når nei ikke kan godtas?
En medisin, en blodprøve, setebeltet: noen nei kan ikke respekteres. Beukelman og Light (2020) anbefaler da å gi kontroll innenfor rammen: hvilken drikke medisinen skal tas med, i hvilken rekkefølge trinnene gjøres, hvilken trøstegjenstand personen kan beholde, hvem som hjelper. Anerkjenn budskapet («Jeg vet, du vil ikke») selv om du ikke kan gå med på det.
Ofte stilte spørsmål
Er ASK nok til at den utfordrende atferden forsvinner?
ASK kan bidra, når budskapet fyller samme funksjon som atferden. Ingen verktøy garanterer et resultat: det er helheten som teller (funksjon, budskap, konsekvente svar, omgivelser).
Hvem kan hjelpe meg å analysere en atferd?
En psykolog, en logoped eller det tverrfaglige teamet som følger personen, for eksempel i habiliteringstjenesten, kan gjøre en funksjonell analyse sammen med deg.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R., & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication (5. utg.), Paul H. Brookes, kapittel 3 og 10.
- Carr, E. G., & Durand, V. M., 1985, Reducing behavior problems through functional communication training, Journal of Applied Behavior Analysis, 18(2), 111-126.
- Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Jang mfl. (2011); Horner & Day (1991).