Barnet ditt kommuniserer med et ASK-verktøy: hvordan får du det inn i skolen, og hvordan sikrer du at det faktisk blir brukt der? Tre grep: få det skrevet inn i den individuelle opplæringsplanen (IOP), lær opp de voksne rundt eleven og forbered ordene til hver time. Her er de norske rammene i korte trekk, og deretter det som gjør en forskjell i klassen.
Hva er rammene: PPT, vedtak, IOP?
I Norge vurderer pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) om en elev trenger individuelt tilrettelagt opplæring, og skolen fatter vedtak på grunnlag av den sakkyndige vurderingen. Opplæringen beskrives i en individuell opplæringsplan (IOP): mål, innhold og hvordan opplæringen skal organiseres og tilrettelegges.
- Forespørselen: foreldrene eller skolen, med samtykke fra foreldrene, ber PPT om en sakkyndig vurdering. Vedtaket omfatter opplæringen, eventuell assistanse og tilrettelegging.
- Ansvarsgruppen: mange barn med sammensatte behov har en ansvarsgruppe som møtes jevnlig: foreldre, lærer, assistent og, etter behov, PPT, logoped eller habiliteringstjenesten.
- IOP-en oppdateres jevnlig, og når elevens situasjon endrer seg.
Sakkyndig vurderingPPT vurderer behovet
VedtakOpplæring, assistanse, tilrettelegging
IOPASK står svart på hvitt
AnsvarsgruppeJevnlige møter rundt eleven
Få ASK skrevet inn i IOP-en, svart på hvitt: eleven kommuniserer med et ASK-verktøy; verktøyet er alltid tilgjengelig (i klassen, i friminuttet, i matpausen, på turer); de voksne bruker det også selv. Alle kan så vise til denne teksten.
Hvem skaffer verktøyet til skolen?
Et nettbrett eller et annet kommunikasjonshjelpemiddel kan lånes fra NAV Hjelpemiddelsentral når eleven har en varig funksjonsnedsettelse, og skolen har ansvar for å tilrettelegge undervisningsmateriellet. Hvem som skaffer hva, kan variere: spør PPT og skolen tidlig. Om finansiering av et personlig verktøy: se Finansiere ASK.
Assistent, spesialpedagog, PPT: hvem gjør hva?
AssistentFørste samtalepartner i klassen
SpesialpedagogMulig ASK-ressursperson på skolen
PPT og StatpedSakkyndig vurdering og veiledning til skolen
Assistenten, første samtalepartner
Assistenten er ofte den voksne som er mest sammen med eleven. Hun eller han blir en verdifull samtalepartner ved å mestre tre ting: modellere på elevens verktøy mens hun eller han snakker, vente 5 til 10 sekunder før hun eller han hjelper, og aldri svare på vegne av eleven. Kort og praktisk opplæring er nok til å endre disse vanene: se Modellere, vente, svare.
Spesialpedagogen
Mange skoler har spesialpedagoger, og noen har forsterkede avdelinger der elever får deler av opplæringen i en mindre gruppe og resten i vanlig klasse. En spesialpedagog kan bli skolens ASK-ressursperson (se Innføre ASK i team).
PPT og Statped
PP-tjenesten skriver sakkyndige vurderinger og veileder skolen. Statped, den statlige spesialpedagogiske tjenesten, kan gi kommunen og skolen veiledning, også om ASK. Spør skolen eller PPT om det er aktuelt for eleven.
Hvordan forbereder man ordene før hver time?
På skolen skifter ordforrådet hver uke: planter, så planeter, så vulkaner. Et stabilt sosialt ordforråd, selv et rikt et, er ikke nok til å følge læreplanen (Westby, 1985, sitert etter Beukelman og Light, 2020). Lag en fast rutine for nye ord:
- Læreren sender på forhånd ordene til neste undervisningsopplegg til logopeden eller familien: en liste med 10 til 20 ord er nok.
- Ordene til temaet legges inn på en egen side så lenge opplegget varer, og arkiveres etterpå (så man kan snakke om dem igjen).
- Lange svar forberedes hjemme og tas opp til klassen: et framlegg, et dikt, svaret på «hva gjorde du i helgen?».
- Replikkene til personene i en fortelling tas opp til høytlesing, og for de minste også setningen som går igjen i bildeboken.
Pek ut én person som har ansvar for å legge inn ord: ofte logopeden, familien eller spesialpedagogen. Det viktigste er at listen kommer før timen. I Pictalk Buddy synkroniseres vokabularet mellom nettbrettet på skolen og telefonen til familien, og kjerneordene flytter seg ikke når man legger til en temaside.
Hvordan tilpasse aktiviteten i stedet for eleven?
Deltakelsesmodellen (Beukelman og Mirenda) går ut på å se på hva de andre elevene gjør i en aktivitet, hva eleven som bruker ASK gjør, og hva som hindrer deltakelse. Deretter justerer man ett eller flere grep:
| Grep | Eksempel |
|---|---|
| Mengde | 5 spørsmål i stedet for 10 |
| Tid | Mer tid til å lage et svar, eller et forberedt svar |
| Grad av hjelp | En voksen eller en medelev |
| Presentasjon | Skriftlige beskjeder eller beskjeder med piktogrammer, i tillegg til muntlige |
| Måten å svare på | Peke på det riktige svaret blant fire, sortere lapper, stave |
| Vanskegrad | Hvor vanskelig selve oppgaven er |
Eksempel: under lesing av en bildebok har eleven en side med personene, noen verb (spise, løpe, falle), tre følelser, hvem?, hva? og «å nei!». Eleven deltar i stedet for å lytte passivt.
Hvordan legge til rette for samspill med medelevene?
Uten en klar plan snakker elever som bruker ASK mest med voksne. I en observasjonsstudie skjedde bare 3 % av samspillet deres med jevnaldrende, en tredjedel av dem hadde ikke noe slikt samspill i det hele tatt, og ASK-verktøyet manglet i omtrent halvparten av anledningene til å kommunisere (Andzik, Chung og Kranak, 2016).
- Presenter verktøyet for klassen: hvordan det virker, hvordan man venter på svaret.
- Legg inn ordene til friminuttet: leker, navnene på vennene, «blir du med?», «den er min!», «så kult».
- Legg til spørsmål til den andre («og du?», «hva gjorde du i helgen?»): de gjør samtalene lengre og hyggeligere (Light mfl., 1999).
- Organiser leker to og to der medeleven også bruker piktogrammene.
Og lesing og skriving?
Staving er den eneste måten å si virkelig hvilket som helst ord på, og dermed å få tilgang til hele ordforrådet i læreplanen. Tilby et tastatur fra starten, selv om eleven ennå ikke leser, og bruk verktøyet i lese- og skriveøktene: se ASK og lesing.
Hvordan knytte sammen hjem og skole?
- Det samme verktøyet hjemme og på skolen, med ordene på de samme plassene. Ikke bytt verktøy samtidig som eleven bytter skole: én overgang om gangen.
- En visuell kontaktbok eller en digital livsbok, for å fortelle om skoledagen hjemme og om helgen på skolen.
- Et åpent filformat (OBZ) for å dele vokabularet med logopeden, selv om logopeden bruker et annet program.
Ofte stilte spørsmål
Kan skolen nekte nettbrettet til barnet mitt?
Hvis ASK står i IOP-en, er verktøyet en del av den planlagte tilretteleggingen. Hvis det oppstår problemer, kan du kontakte kontaktlæreren eller rektor og be om et møte i ansvarsgruppen.
Kan assistenten hjelpe eleven å finne ordene?
Ja, hvis eleven ber om det: assistenten kan vise hvor et ord ligger. Men hun eller han velger aldri svaret for eleven.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R. & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes. Studier sitert: Westby (1985); Andzik, Chung & Kranak (2016); Light mfl. (1999).