Hvor mange ruter skal det være per side, hvor skal ordene stå, og bør de ha farger? Størrelsen på rutenettet velges ut fra personens motorikk, syn og språk, ikke ut fra alderen. Når ordene først er plassert, flytter de seg ikke, og fargene er en visuell støtte, ikke en metode.
Hvor mange ruter per side?
Antall ruter, størrelsen på dem og avstanden mellom dem bestemmes etter en kartlegging, ikke etter en standardmal (Beukelman og Light, 2020). Se på:
- Motorikken: treffer personen et lite mål uten å treffe naboruten? Plasser de vanligste ordene på den siden der hånden er mest presis.
- Synet: cerebral synshemming (CVI) krever ofte færre elementer, mettede farger og mørk bakgrunn. Synsfeltutfall kan gjøre tomme felt nødvendige.
- Det visuelle søket: et tett rutenett der alle rutene ligner hverandre, gjør søket tregere.
- Språket: den som kombinerer ord, trenger mange ord som er raske å nå; den som er ny, kan begynne med svært få.
- Enheten: en telefon kan tas med overalt, men skjermen kan være for liten. Et vanlig nettbrett har en sosial fordel: det ligner på det andre har (Rummel-Hudson, 2011).
Til orientering: noen personer håndterer bare 2 til 4 elementer om gangen, andre bruker 50 til 75 ruter (Beukelman og Light, 2020). Så vidt vi vet sammenligner ingen studie 24, 48 og 80 ruter: man velger ved å prøve ut (se Velge verktøy). Bryter eller blikk: se Tilgang: sittestilling, bryter, øyestyring.
Flere ruter eller flere sider?
Få ruter per side gir større mål, men flere sidebytter, og hvert navigasjonsnivå koster tid og oppmerksomhet. Mange ruter gir flere ord med én bevegelse, men mindre mål og et mer krevende søk. Og hjulpet kommunikasjon er typisk 15 til 25 ganger langsommere enn tale (Beukelman og Light, 2020): hvert tastetrykk man sparer, teller.
Basis 24, Springbrett 48, Horisont 80: tre størrelser
Vokabularene Pictalk har laget, finnes i tre størrelser, tenkt som en progresjon og beskrevet på presentasjonssiden deres. Alle har en sikkerhetsramme med ord som alltid er synlige.
| PicTalk Basis 24 | PicTalk Springbrett 48 | PicTalk Horisont 80 | |
|---|---|---|---|
| Rutenett | 4 × 6 | 8 × 6 | 10 × 8 |
| Enhet | Telefon (stående eller liggende) | Nettbrett (liggende) | Nettbrett (liggende) |
| For hvem | Nybegynnere, eller de som bruker telefon | Omtrent 4 til 18 år, første ordkombinasjoner | Omtrent 5 til 18 år, flytende kommunikasjon |
| Ramme som alltid er synlig | ja, nei, mer, ferdig, hjelp meg, stopp | ja, nei, vent, hjelp meg, stopp, jeg har det ikke bra | ja, nei, jeg vet ikke, ikke, mer, ferdig, vent, hjelp meg, jeg har vondt, stopp |
| Startside | 9 vanlige ord og 9 lenker | 28 kjerneord | 46 kjerneord og 10 setningsstartere |
Basis 24 fungerer også som reserve på telefonen for den som bruker nettbrett; Horisont 80 har i tillegg et komplett tastatur med æ, ø og å. Disse vokabularene følger publiserte prinsipper. Buddy tilbyr også vokabularer laget for motorisk planlegging, Quick Core og Vocal Flair, med 24, 40, 60, 84 og 112 ruter.
Starte i det små uten å omorganisere alt
Å gå fra 4 ruter til 9, og så til 16, betyr å lære alt på nytt ved hvert trinn. Det er bedre å starte med det endelige rutenettet og fylle det gradvis: noen få symboler i små grupper med luft imellom, og så fyller man de tomme plassene uten å flytte noe. Denne presentasjonen har hjulpet personer med Downs syndrom (Wilkinson mfl., 2017). I Pictalk-vokabularene blir skjulte ruter synlige etter hvert som personen gjør fremskritt. For en person som bare håndterer svært få elementer, lar Buddy deg lage rutenett fra 1 × 1 til 30 × 30 ruter (se Lage en kommunikasjonstavle).
Hvorfor ordene aldri skal flytte seg
Du finner lysbryteren i gangen i mørket: hånden kjenner veien. Det er motorisk planlegging. Når hvert ord beholder plassen sin, blir bevegelsen en rutine, og oppmerksomheten går til samtalen (Beukelman og Light, 2020). Stabiliteten hjelper også omgivelsene: voksne som modellerer på barnets enhet, finner ofte ordene sakte (von Tetzchner, 2018). Et fast oppsett lærer man én gang for alle (se Modellere, vente, svare).
LAMP, Unity: hva sier forskningen?
LAMP (Language Acquisition through Motor Planning) lærer bort ordene gjennom gjentatte bevegelser på et fast oppsett. Unity (basert på Minspeak) kombinerer ikoner med flere betydninger: få tastetrykk, men koder som er vanskelige for små barn (Light og Lindsay, 1992; Light mfl., 2004). Man må skille mellom to nivåer av evidens:
- LAMP-programmet bygger på foreløpige data: i en deskriptiv studie lærte autistiske barn 9 til 35 ord på 8 uker (Bedwani, Bruck og Costley, 2015). Uten en kontrollert studie vet vi ikke om det virker bedre enn en annen tilnærming.
- Prinsippet om faste plasser har bred faglig enighet: flytt aldri et ord som er lært, og sett av plass til å vokse (Wilkinson mfl., 2017; Light, Wilkinson mfl., 2019).
Å huske en bevegelse er ikke det samme som å lære et ord; ordet læres ved å se det brukt i en situasjon. Pragmatisk organisering gjentar derimot ord på flere sider for å redusere navigasjonen (se Mer enn å be om ting). Ingen tilnærming er blitt grundig sammenlignet med de andre.
Det som får ordene til å flytte seg uten at noen bestemmer det
- Å legge til eller slette et ord slik at de andre forskyves: sett av tomme ruter, og skjul i stedet for å slette.
- Det samme ordet på ulike plasser: «mer» øverst til venstre på Spise-siden og nederst til høyre på Leke-siden, og hånden lærer ingenting.
- Automatisk sortering, alfabetisk eller etter hyppighet.
- Å flytte et ord «nærmere» for å hjelpe: det visker ut veien som er lært.
- En papirtavle som er organisert annerledes enn nettbrettet.
Hvis en organisering virkelig ikke passer, bytt tidlig og på én gang, i stedet for gjennom små flyttinger.
I Pictalk-vokabularene
Hvert kjerneord beholder ruten sin på alle sidene, og et kontrollverktøy avviser enhver side der det ville ha flyttet seg: «jeg» og «vil» står i de samme rutene på startsiden i Basis 24 og på Spise-siden. Ruter som [mitt navn] fylles ut der de står. I Buddy kan alt endres: det er teamets ansvar å ikke omorganisere.
For å bygge automatikk viser du hele veien (åpne siden, deretter trykke på ordet) og lar personen gjøre bevegelsen selv, også om det går sakte.
Når bør man gå over til en større størrelse?
Signalet: personen leter etter ord som ikke finnes der. Hun eller han ber om tastaturet eller tar lange omveier mellom sidene.
Obs: de tre vokabularene har samme logikk (sikkerhetsramme, pronomen til venstre, setningsstartere, farger), men er laget hver for seg, og ordene bytter plass fra én størrelse til en annen. «Jeg» og «vil» står i de to første rutene øverst til venstre i Basis 24 og Springbrett 48, men én rute lenger til høyre i Horisont 80. Det samme gjelder mellom Basis 24 stående og liggende: velg én retning og hold deg til den.
Å bytte størrelse betyr å lære en del av veiene på nytt: ikke samtidig med bytte av skole eller bosted, med mye modellering, og med en vurdering over flere uker (Beukelman og Light, 2020). Å respektere personens preferanse kan gjøre læringen raskere (van der Meer mfl., 2011).
Fitzgerald-fargekoden: hva er fargene til?
Gult for personer, grønt for verb, oransje for substantiver: denne Fitzgerald-fargekoden gjør grammatikken synlig, men ifølge de tilgjengelige studiene hjelper den ikke med å finne ordene raskere.
Læreren Edith Fitzgerald beskrev den i 1926 for døve elever: ordene ordnes etter rollen sin, i rekkefølgen hvem → gjør hva → hvordan → hva → hvor → når. ASK-feltet har laget en organisering fra venstre mot høyre og flere fargevarianter ut fra den, uten én felles standard: sjekk forklaringen til hvert vokabular. Denne organiseringen er abstrakt for nybegynnere (Beukelman og Light, 2020).
Fargene i Pictalk-vokabularene
| Ordtype | Farge | Eksempler |
|---|---|---|
| Pronomen | Gul | jeg, du, han, meg |
| Verb | Grønn | gå, spise, vil |
| Substantiver | Oransje | eple, skole, mamma |
| Adjektiver | Blå | stor, liten, glad |
| Adverb | Brun | fort, nå |
| Determinativer og tall | Grå | en, et, min, 2 |
| Interjeksjoner og sosiale uttrykk | Rosa | ja, hei, takk |
| Små bindeord | Hvit | til, av, med, og |
| Nektelse | Lys rød | nei, ikke, aldri |
Kanten på en knapp som åpner en side, får fargen til den siden: man ser med ett blikk forskjell på et ord (som sier noe) og en lenke (som åpner en side).
Hva sier forskningen?
- Å gruppere symboler med samme indre farge (røde matvarer sammen) gjør søket raskere hos personer med utviklingsforstyrrelser (Wilkinson og kolleger).
- Å farge bakgrunnen etter ordtype gjorde ikke søket raskere hos barn med typisk utvikling (Thistle og Wilkinson, 2009, 2017), og effekten er ikke testet hos ASK-brukere.
Bruk farge for kontrastens skyld, uten å stole på den: faste plasser hjelper mye mer.
Slik bruker du fargene
Disse bruksmåtene kommer fra praksis, ikke fra studier:
- Gjør grammatikken synlig når du modellerer: «jeg» (gul), «vil» (grønn), «eple» (oransje).
- Hjelp omgivelsene: et verb finner man blant de grønne rutene.
- Oppdag en side i ubalanse: en helt oransje side har bare substantiver, verken verb eller nektelse.
- Fremhev nektelsen, slik at personen kan si nei.
Forsiktighetsregler: ikke lær bort fargene som en leksjon; behold alltid piktogram og skrevet ord, særlig for personer med fargesvakhet; ved CVI kan fargerike pastellbakgrunner forstyrre; på et tett rutenett overlesser fargene fort siden. I Buddy kan «Fargekode» settes til «Ingen», og intensiteten kan justeres.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken størrelse på rutenettet for et barn som er nytt med ASK?
Ofte et kompakt rutenett som Basis 24, supplert med barnets personlige ord (se Hvilke ord verktøyet bør ha). Men det er motorikken, synet og interessene som avgjør, ikke alderen.
Kan vi bruke samme vokabular på telefon og nettbrett?
Ja, Buddy synkroniserer vokabularene mellom enheter. På en telefon blir det samme rutenettet mindre: sjekk at rutene fortsatt er lette å trykke på.
Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy
Kilder
- Beukelman, D. R. og Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes.
- Sitert etter Beukelman og Light (2020): Fitzgerald (1926, Straight Language for the Deaf); Rummel-Hudson (2011); Wilkinson mfl. (2017); von Tetzchner (2018); Light og Lindsay (1992); Light mfl. (2004); Bedwani, Bruck og Costley (2015); Light, Wilkinson mfl. (2019); van der Meer mfl. (2011); Thistle og Wilkinson (2009, 2017).