Hvilke ord skal inn i et ASK-verktøy når man starter fra null? En blanding av tre ordgrupper: noen vanlige ord som kan brukes overalt, ordene fra personens aktiviteter og personens egne ord. Her er en første liste på norsk og en metode for å organisere ordforrådet og utvide det.

Kjerneord, randord, personlige ord: de tre ordgruppene

• Kjerneord (core vocabulary): svært vanlige ord som mange bruker i mange sammenhenger. Mest små grammatiske ord («den», «til», «det») og noen vanlige ord («gå», «vil», «mer»).
• Randord: ordene i et tema, mest substantiver («sklie», «eplemos», «lader»). Uten dem kan man si «jeg vil ha det», men ikke «jeg vil ha eplemos».
• Personlige ord: navn, kjæledyr, kjente steder, interesser. Bare personen selv og de nærmeste kan gi dem.

Du vil ofte lese at «80 % av det vi sier er kjerneord, 20 % er randord». Heftet som gjorde tallet kjent, viser ikke til noen studie: det er en størrelsesorden, ikke et forskningsresultat.

Hvilke ord bør man begynne med?

Kjerneord er nødvendige, men aldri nok. De publiserte listene bygger på språket til eldre talere, overlapper dårlig og ligner lite på de virkelige første ordene til små barn (Laubscher og Light, 2018). Hos barn med typisk utvikling er 60 til 65 % av de 50 første ordene substantiver, 14 til 19 % handlingsord og bare 0 til 4 % grammatiske ord (Fenson mfl., 2007).

En nybegynner starter derfor ikke med et rutenett fullt av kjerneord, men med:

• personlige ord som motiverer: de nærmeste, kosedyret, tegneserien, favorittdrikken;
• noen kraftige ord som ikke er substantiver: «mer», «ferdig», «stopp», «nei», «vil», «hjelp meg», «gå», «åpne», «se», «hva?», «hei», «oi».

Rundt 50 ord, når de første kombinasjonene dukker opp, legger du til pronomen, verb og ord for å beskrive; de små grammatiske ordene kommer med grammatikken. Alfabetet er med fra starten. Alle lister må gjennomgås sammen med personen og de nærmeste (Yorkston mfl., 1990). Tre råd for de første ukene:

• Ikke overtren «jeg vil». De første kombinasjonene klarer seg ofte uten: «mer kiling», «mamma kom».
• Gi tidlig ord for å si nei («stopp», «ferdig», «ikke») og jokerord: «det» sammen med en pekegest, «gjøre» for et verb som mangler.
• Velg 3 til 5 målord og bruk dem selv på verktøyet i favorittøyeblikkene: det er modellering.

De 50 første ordene tilpasset norsk

Den mest kjente engelske listen over «de 50 første kjerneordene» kommer fra produsenten Prentke Romich (PRC) og er den røde tråden i heftet Teaching Core Words Across the Day (Liberator). Nesten ingen av ordene er substantiver. Her er Pictalks norske tilpasning.

Hva norsk slår sammen, og hva det skiller

Å oversette en engelsk liste ord for ord fungerer ikke. Norsk slår sammen noen engelske kjerneord:

• det dekker it og that, og kan vise til hva som helst sammen med en pekegest;
• ferdig dekker done, finished og all done;
• få dekker en god del av get og may («får jeg?»);
• liten dekker little og small.

Omvendt skiller norsk andre ord: make blir «gjøre» eller «lage» etter betydningen; put blir «legge», «sette» eller «putte»; feel deles mellom «kjenne» (berøring) og «føle seg» (følelse); up/down blir «opp / ned» (bevegelse) eller «oppe / nede» (hvor noe er). Legg til bøyningen (stor, stort, store) og den bestemte formen (ball, ballen): på norsk er grammatikken ikke valgfri.

Tenk også på ordene personen kommer til å trenge

Et annet skille hjelper deg å ikke glemme noe (Vanderheiden og Kelso, 1987):

• Dekningsord (coverage vocabulary): det personen må kunne si, selv om det er sjelden: behovene sine, sosiale fraser, behov knyttet til funksjonsnedsettelsen («flytt på meg», «jeg får ikke puste») og ord som hører til hver situasjon (en bursdag, en time hos fysioterapeuten).
• Utviklingsord (developmental vocabulary): ord personen ennå ikke kan, lagt inn på forhånd slik at omgivelsene kan vise dem under en ny opplevelse. Før det første sirkusbesøket legger du til «klovn», «løve», «morsom», «skummelt». Når «hva», «hvem» og «hvor» sitter, legger du til «hvorfor», «hvordan» og «når».
• Akselerasjonsord (acceleration vocabulary): lange, hyppige meldinger som lagres i sin helhet for å spare tid. Se ferdige setninger.

Ferdige ordforråd glemmer ofte ordene for kroppen, smerte og nyanserte følelser: de tas opp i Kropp, smerte, samtykke. For en tenåring velger du også ord som passer alderen, ikke ordene til en fireåring.

Organisere ordene: etter kategori eller etter aktivitet?

• Etter kategori (personer, mat, klær, steder): logisk for en voksen, men barn begynner ikke å ordne ord slik før rundt 6 til 7 års alder (Fallon, Light og Achenbach, 2003). Og «jeg var hos bestemor i går» krever flere sidebytter.
• Etter aktivitet (badet, mellommåltidet, friminuttet): slik grupperer små barn ordene. Risikoen: de vanlige ordene havner på ulike plasser fra side til side.

Den anbefalte løsningen kombinerer begge: tema- eller aktivitetssider, og en fast stripe med kjerneord som står på samme sted på alle sidene. En temaside skal ikke bare inneholde substantiver: den trenger verb, ord for å beskrive og en måte å si nei på, ellers lærer personen å benevne, ikke å snakke. På Drikke-siden i PicTalk Basis 24 kommer for eksempel «jeg», «vil» og «drikke» først, så «helle» og «fylle», og først deretter melk, juice, saft eller vann.

Antall ruter og faste plasser: se Organisere rutenettet.

Tilpasse: hvem velger ordene?

Ikke noe ferdig ordforråd kjenner navnet på lillesøsteren eller tegneserien som er populær akkurat nå.

1. Spør flere personer. Foreldre, logopeder og lærere foreslår hver sine ord som de andre ikke har nevnt (Morrow mfl., 1993). Personen selv har siste ord.
2. Observer de virkelige aktivitetene: hvilke ord bruker de andre barna i friminuttet eller på fotballtreningen?
3. Fyll ut rutene som er satt av ([mitt navn], [min favorittrett], [sangene mine]) og legg til egne bilder.
4. Legg til ord i rett øyeblikk. Et ord som legges til under aktiviteten, når personen trenger det, gir flere samtaleturer enn en liste laget uker i forveien.
5. Rydd. Arkiver ordene fra et avsluttet skoletema eller en ferie som er over, uten å slette dem hvis personen fortsatt vil snakke om det.

Et ordforråd som aldri oppdateres, er en vanlig grunn til at verktøyet blir lagt bort: se Velge verktøy.

Og Pictalk-vokabularene?

PicTalk Basis 24 (telefon), PicTalk Springbrett 48 og PicTalk Horisont 80 (nettbrett) er tre gratis vokabularer bygget på disse publiserte prinsippene og tilpasset norsk: hvert kjerneord beholder ruten sin på alle sidene, temasidene plasserer verbene før substantivene, det er satt av ruter til dine egne ord, og Springbrett og Horisont har egne sider for tenåringer. Detaljene står på presentasjonssiden deres. Tavler til utskrift finner du på ressurssiden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange ord trengs for å begynne?

Det finnes ikke noe magisk tall: noen kraftige ord og de personlige ordene er nok, og så legger man til etter behov.

Trenger vi en papirversjon?

Ja, til badet eller når batteriet er tomt. Buddy skriver ut tavler og hefter fra vokabularet ditt.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• Beukelman, D. R. og Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes. Studier sitert: Fallon, Light og Achenbach (2003), Fenson mfl. (2007), Laubscher og Light (2018), Morrow mfl. (1993), Vanderheiden og Kelso (1987), Yorkston mfl. (1990).
• Liberator / Prentke Romich Company, Teaching Core Words Across the Day: First 50 Words (LAMP Words for Life-utgaven).