Velge ASK-verktøy: papir, nettbrett, app og utprøving

Nettbrett, telefon eller perm med piktogrammer: hvilket ASK-verktøy skal du velge, og hvordan vet du om det passer? Man begynner ikke med verktøyet, men med personen. Papir og skjerm utfyller hverandre, og et verktøy vurderes først etter en ordentlig utprøving over flere uker.

Hva må du vite om personen før du velger?

Standardtilnærmingen, deltakelsesmodellen, tar utgangspunkt i personens liv: hvor personen deltar, hva som hindrer deltakelsen, og deretter hvilke hjelpemidler som skal velges (Beukelman og Light, 2020). Før du laster ned noe, noter:

Aktiviteter og steder: måltider, skole, jobb, fritid, butikken, svømmehallen, legetimer. Hva mangler for å kunne kommunisere i hver av dem?
Samtalepartnere: nærpersoner som kjenner gestene, eller fremmede som trenger en tydelig stemme? Venner og fremmede krever andre budskap enn familien.
Tilgang: peker personen pålitelig med fingeren? Trengs en keyguard (ramme som hindrer feiltrykk), en bryter, blikket?
Språkene personen og nærpersonene bruker.
Ønskene, ikke bare behovene: erte søsknene, snakke om fotball, fortelle om ferien. Et godt verktøy brukes også til å kommentere, si nei eller knytte bånd (se mer enn å be om ting).
Hvor mange ord personen trenger, og hvem som skal oppdatere verktøyet. Jo rikere ordforrådet er, desto mer praktisk blir det digitale.

Ikke vent til kartleggingen er ferdig med å gi personen en måte å kommunisere på: det finnes ingen forkunnskapskrav, og et første enkelt verktøy kan tilbys med en gang (se myter om ASK).

Papir, nettbrett eller begge deler?

Man snakker om lavteknologisk ASK for hjelpemidler uten elektronikk (trykte tavler og permer, kort, alfabet, gjennomsiktige tavler for blikkpeking) og høyteknologisk ASK for nettbrett, telefoner og talemaskiner. Gester og tegn er fortsatt verdifulle, men samtalepartnere uten opplæring gjetter bare 10 til 30 % av dem ifølge en studie (Daniloff mfl., 1983): med fremmede trengs et fysisk hjelpemiddel.

Kriterium	Papir (lavteknologi)	Nettbrett eller telefon (høyteknologi)
Kostnad	Lav: utskrift, laminering	Enheten må finansieres; programvaren er gratis eller koster penger
Stemme	Nei: samtalepartneren må se og lese	Ja: fanger oppmerksomheten uten øyekontakt, fungerer på avstand, i telefonen og med dem som ikke kan lese
Ordforråd	Begrenset av antall sider	Tusenvis av ord, organisert i sider
Grammatikk	Vanskelig å vise	Bøyning og ordprediksjon, avhengig av appen
Robusthet	Ikke noe batteri, tåler badekaret og svømmehallen	Batteri, knuste skjermer, vann
Oppdatering	Skrive ut på nytt	Legge til et ord på noen sekunder
Sosialt inntrykk	Diskret eller svært synlig, avhengig av formatet	Et vanlig nettbrett oppfattes som «normalt»

For å lære fungerer begge: modellering (vise piktogrammene mens du snakker) har stor effekt både på papir og på skjerm (Allen mfl., 2017; O'Neill, Light og Pope, 2018). Stemmen gir mer selvstendighet med fremmede; papiret tar over når batteriet er tomt. Den mest robuste kombinasjonen er ofte en hovedapp og en papirkopi.

Regelen: samme oppsett på papir og skjerm

Papirkopien må ha nøyaktig de samme plasseringene som appen: ordet «mer» står på samme sted på arket og på skjermen. Personen trenger ikke lære noe på nytt, og bevegelsene blir automatiske. En vanlig feil: en perm som er organisert annerledes enn appen, slik at man må lete etter hvert ord to ganger. Sjekk at appen kan skrive ut tavlene, og skriv ut på nytt etter hver større endring (se organisere rutenettet).

Små papirtavler for hvert sted

Legg til noen laminerte tavler for steder der nettbrettet ikke kan være med eller blir liggende i sekken:

badet og badekaret;
svømmehallen;
bilen;
måltider og aktiviteter der det blir søl;
en «nødtavle» innen rekkevidde, med minst ja, nei, jeg har vondt, hjelp meg.

Fire piktogrammer ved siden av hverandre: en grønn hake, et rødt kryss, et ansikt som har vondt, en person som løfter armene for å rope på hjelp. — Det minste en «nødtavle» bør ha: ja, **nei**, **jeg har vondt**, **hjelp meg**.

For å lage dem, se lage en kommunikasjonstavle og materiellet vårt for utskrift.

Sjekklisten: fem områder

Område	Spørsmål å stille
1. Ordforråd	Er det lett å legge til personlige ord (navn, bilder av familien, steder, interesser)? Blir ordene stående på samme plass når man legger til nye? Kan ordforrådet vokse, for eksempel ved å vise skjulte ruter, uten at alt må organiseres på nytt? Finnes det ord for å si nei, protestere, si stopp, spørre, kommentere, hilse? Ord for kroppen, smerte, intimitet? Bilder som passer alderen?
2. Tilgang	Kan rutestørrelsen justeres? Kan man bruke keyguard? Trenger personen bryter eller øyestyring (bare noen apper passer)? Fungerer verktøyet i rullestolen, i sengen, i bilen?
3. Stemme og språk	Passer stemmene til personens alder og kjønn, og kan personen velge sin egen? Er appen laget for norsk (bøyning, ordstilling) eller bare oversatt? Kan man bytte språk og beholde de samme plasseringene (se ASK og flerspråklighet)?
4. Hverdag	Kan man legge til et ord på under ett minutt, midt i aktiviteten? Fungerer appen uten nett? Synkroniseres den mellom hjemmet, telefonen og skolen? Kan tavlene skrives ut med de samme plasseringene? Kan dataene eksporteres i et åpent format (OBZ), så man ikke blir avhengig av én leverandør? Hva koster den over flere år, abonnement inkludert? Hvor lagres dataene?
5. Mer enn tale	Trenger personen en visuell dagsplan, sekvenser for å klare en oppgave selv, en livsbok? Bruker disse verktøyene de samme piktogrammene som kommunikasjonstavlene?

To kriterier veier ofte tyngre enn de andre. Hvor lett det er å gjøre endringer: foreldre setter det øverst (Meder og Wegner, 2015), og et ordforråd som ikke utvikler seg, blir til slutt lagt bort (Johnson mfl., 2006). Tilgang, som alene kan utelukke enkelte alternativer: se tilgang: sittestilling, bryter, øyestyring. For kostnader, se finansiere ASK.

Hvordan organiserer man en ordentlig utprøving?

En utprøving vurderes over flere uker, ikke etter én økt.

Ett verktøy om gangen, over flere uker.
Sett det helt opp for én prioritert situasjon (ettermiddagsmaten, friminuttet, handleturen) før du vurderer det.
Modeller: vis ordene på verktøyet mens du snakker, i stunder personen liker (se modellere, vente, svare).
Gi en til to uker med øving før du observerer.
Observer: bruker personen verktøyet, hvor ofte, hvor presist? Forstår samtalepartnerne personen? Går det raskt, er det slitsomt? Deltar personen mer?
Spør hva personen selv synes, gjerne ut fra skjermbilder. Å respektere personens preferanser kan gjøre at læringen går raskere (van der Meer mfl., 2011).

Ikke vurder etter én uke: en erfaren bruker anslo at det tok rundt 96 timer med øving å mestre verktøyet, mens vanlig opplæring varer 2 til 6 timer (Horton mfl., 2001).

Hvilke feil bør du unngå?

Velge verktøyet man kjenner. Det er den første skjevheten Beukelman og Light nevner: fagfolk anbefaler det de kan, ikke nødvendigvis det som passer.
Stole bare på funksjonsoversikter. De er aldri validert og favoriserer de mest teknologiske løsningene. For å få oversikt over appene på markedet er sammenligningen vår av ASK-apper et utgangspunkt, ikke en fasit.
Legge bort nettbrettet for å beskytte det. Et verktøy som blir liggende i etuiet, er til ingen nytte: skaff et solid deksel og papirkopien til aktiviteter der det blir søl.
Satse alt på ett hjelpemiddel. Ingen kommuniserer på bare én måte: gester, stemme, papir og skjerm utfyller hverandre (Williams, Krezman og McNaughton, 2008).
Glemme menneskene rundt. Årsakene til at verktøy blir lagt bort, er nesten alltid de samme: et verktøy som ikke passer, familie eller fagfolk uten støtte og opplæring, et ordforråd som ikke blir oppdatert, en viktig samtalepartner som avviser ASK, en enhet som er for stor eller for liten, aldri trening i virkelige situasjoner.

Det beste verktøyet er det menneskene rundt personen klarer å holde i bruk (se innføre ASK i team).

Ofte stilte spørsmål

Må man begynne med papir før nettbrett?

Nei, det er ikke et obligatorisk trinn. Man kan begynne direkte med nettbrett, eller med begge deler. Papiret er først og fremst en kopi og en reserve.

Nettbrett eller telefon?

Det avhenger av hvor store ruter personen trenger, og av hvor mye personen er på farten. Et nettbrett gir større ruter; en telefon er alltid i lommen.

Kan en gratis app være nok?

Ja, hvis den dekker personens behov: prisen sier ingenting om hvor godt verktøyet passer. Spesielle tilgangsbehov (blikk, brytere) krever derimot ofte et spesialisert verktøy.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

Beukelman, D. R. og Light, J. C. (2020). Augmentative & Alternative Communication (5. utg.). Paul H. Brookes.
Studier sitert etter denne boken: Daniloff mfl. (1983); Allen mfl. (2017); O'Neill, Light og Pope (2018); Meder og Wegner (2015); Johnson mfl. (2006); van der Meer mfl. (2011); Horton mfl. (2001); Williams, Krezman og McNaughton (2008).