Når kroppen ikke lystrer, er det første spørsmålet ikke «hvilke ord?», men «hvordan skal personen velge dem?». Tilgangsmåten (fingeren, hånden, en bryter, blikket, en samtalepartner som foreslår alternativene) avgjør hvor store rutene er, hvor mange de er og hvordan de er plassert. Fremgangsmåten (Beukelman og Light, 2020): få personen til å sitte godt, prøve direkte utpeking, deretter skanning, og alltid ha en løsning uten teknologi.

Hvem gjelder det?

Ved cerebral parese styrer typen motorisk skade valget av tilgang:

• spastisk form: stive muskler, begrensede bevegelser;
• dyskinetisk form: ufrivillige bevegelser, muskeltonus som varierer gjennom dagen;
• ataktisk form: vansker med balanse og presisjon.

Cerebral synshemming (CVI), epilepsi og utviklingshemming er vanlig. Ved 4 års alder hadde 32 % av barna med cerebral parese ikke tale (Hustad mfl., 2010); andre blir bare forstått av de nærmeste.

Ingen forkunnskapskrav: ingen er «for hardt rammet» til å kommunisere (se Myter om ASK).

Begynn med sittestillingen

Før du stiller inn et nettbrett, stiller du inn personens stilling. En god sittestilling gir mer presise valg på ASK-rutene (Costigan og Light, 2010). Ergoterapeuten og fysioterapeuten er viktige samarbeidspartnere.

• Skjermens vinkel: flat støtter den armen; mellom 30 og 45° er et vanlig kompromiss; brattere for en lyspeker eller hodepeker; nesten loddrett for øyestyring eller hodesporing.
• Reflekser: hvis det å snu hodet utløser en armbevegelse (asymmetrisk tonisk nakkerefleks), plasseres skjermen midt foran personen. Hvis det å bøye hodet utløser bevegelser i armer og bein (symmetrisk tonisk nakkerefleks), plasseres den i øyehøyde.
• Den mest presise siden: ord som brukes ofte og små mål plasseres på siden der den motoriske kontrollen er best.

Hvilken tilgangsmåte bør man velge?

Direkte utpeking først

Man vurderer først direkte utpeking, og prøver i denne rekkefølgen: hånden eller armen, så øynene, så hodet eller ansiktet, så foten eller beinet. Når bevegelsen er upresis, har spesialiserte verktøy:

• trykkvarighet: ruten velges først etter et langt trykk, noe som hindrer valg ved et uhell;
• aktivering når du slipper: man setter fingeren ned, glir, og ruten velges når fingeren løftes;
• gjennomsnittsaktivering: verktøyet velger ruten som ble berørt lengst;
• keyguard (ramme som hindrer feiltrykk): en plate med hull som legges over skjermen, og som krever et helt stabilt rutenett.

Større mål betyr færre ruter per side: se Organisere rutenettet.

Skanning med bryter

Når direkte utpeking er for upresis, langsom eller slitsom, går man over til skanning: alternativene lyser opp etter tur, og personen trykker på en bryter i riktig øyeblikk. Det går langsommere og tar lengre tid å lære.

Rekkefølgen i skanningen er et valg om vokabular: viktige budskap og ord som brukes ofte, kommer først. Å animere ruten som er markert, hjalp små barn å lære (McCarthy mfl., 2006).

Pictalk Buddy har enkel skanning: rad for rad, så rute for rute, valgt med en bryter, mellomromstasten eller Enter, eller en knapp på en spillkontroll. Hastigheten kan stilles inn, og det samme kan «Minste trykkvarighet», aktivering når du slipper og valget «Ignorer trykk som kommer tett». Samspillet med systemets egne tilgangsfunksjoner (Bryterkontroll på iOS, Brytertilgang på Android) er ikke testet. Buddy har ikke øyestyring.

Samtalepartneren, og flere metoder etter situasjonen

Uten teknologi sier eller viser samtalepartneren alternativene ett etter ett, og personen gir et tegn når det riktige kommer: en verdifull reserve, og noen ganger hovedløsningen. Den beste metoden varierer med tidspunktet, trettheten, stillingen og hvem som hjelper: øyestyring i rullestolen, partnerassistert skanning i sengen. Å justere innstillingene ut fra data gir høyere hastighet, selv etter at en ekspert har stilt dem inn (Koester og Simpson, 2014, 2019).

Ta hensyn til synet

For personer med cerebral synshemming anbefaler Beukelman og Light (2020): mørk bakgrunn, få symboler, mettede farger (rødt, gult), ekte bilder, lite rundt, faste plasseringer og tid til å se. Synet kan variere, og noen ganger bli bedre. Bakgrunnsfarger etter ordtype erstatter ikke kontrast (se Fitzgerald-fargekoden).

Øyestyring: det du bør vite

Hvordan virker det?

Et kamera under skjermen følger blikket, etter en kalibrering der personen følger punkter med øynene. For å velge en rute finnes tre muligheter: fikseringstid, bevisst blunk eller en bryter. Man kan også kombinere: blikket velger et område, og en bryter skanner alternativene inni det.

Man vurderer det når hånden ikke er presis, rask eller utholdende nok: ved ALS, der øyebevegelsene som regel er spart (se ASK hos voksne), ved locked-in-syndrom eller etter hjernestammeslag, når et pålitelig ja/nei er på plass, og hos noen personer med cerebral parese eller Retts syndrom.

Hvilke løsninger finnes?

Programvare (priser fra september 2026, i euro, uten enheten; prisene kan være andre i Norge):

• TD Snap (Tobii Dynavox), på iPad og Windows, utmerker seg på øyestyring og brukes ofte på merkets egne talemaskiner. 9,99 euro/mnd., pluss 4,99 euro/mnd. per modul. Se Alternativ til TD Snap.
• Grid (Smartbox) er referansen for krevende tilgang (blikk, brytere, joystick, hode); på Windows styrer Grid 3 også datamaskinen og omgivelsene. 11,99 euro/mnd. eller 299,99 euro på iPad, ca. 550 pund eks. mva. for Grid 3. Se Alternativ til Grid.

Innstillingene som utgjør forskjellen

• Kalibreringen, som må gjøres på nytt når stillingen endrer seg.
• Fikseringstiden: for kort gir ufrivillige valg; for lang gjør personen sliten.
• Rutestørrelsen: blikket krever som regel større mål, altså færre ruter per side.
• Lyset: direkte sollys eller gjenskinn kan forstyrre kameraet.

Ha alltid en plan B

Øyestyringskameraer fungerer dårlig når personen ligger. På en klinikk spesialisert på ALS brukte tre av fire øyestyringsbrukere også en metode som en nærstående leser av, i sengen, på badet eller i bilen. Sørg for et rikt hovedsystem, et lite sett med budskap om stell og pleie til sengen eller badet, og et ja/nei-signal som henger synlig og som alle kjenner.

Prøv ut, og finansier deretter

1. Test én løsning om gangen, over flere uker (se Velge verktøy).
2. Sett opp verktøyet helt for én viktig situasjon før du vurderer det.
3. Se på presisjon, hastighet, tretthet og fremfor alt hva personen selv foretrekker: å respektere valget hennes eller hans fremmer læringen (van der Meer mfl., 2011).
4. Vær på vakt mot en vanlig skjevhet: å velge systemet fagpersonen kjenner best.

En komplett løsning koster ofte flere tusen euro. I Norge kan NAV Hjelpemiddelsentral låne ut hjelpemidler, også kommunikasjonshjelpemidler, ved varig funksjonsnedsettelse: se Finansiere ASK.

Multifunksjonshemming: lese og bygge signalene

Mange personer med multifunksjonshemming kommuniserer med svært personlige signaler (et blikk, en lyd, en bevegelse), uten symboler. Holdepunktene til Beukelman og Light (2020):

• Svar på hvert signal som om det var ment: sett ord på det, svar på det, og vis så en mer vanlig form.
• Skill mellom refleks og intensjon. En hodedreining som skyldes en refleks, er ikke et nei. En intensjon kjennes ofte igjen på at personen holder på, prøver en annen strategi og vender seg mot samtalepartneren.
• Å godta eller avvise er ikke det samme som å svare ja eller nei. Å godta eller avvise et tilbud («vil du ha saft?») kommer tidlig; å bekrefte et faktum («er det en hund?») kommer mye senere.
• Gi valg gradvis: én gjenstand å godta eller avvise, så to gjenstander med god avstand, så flere.
• Bruk ekte gjenstander eller taktile symboler når bildene ennå ikke blir forstått.

Skriv ned hvert signal, hva det betyr og hvilket svar det skal få, i en signalordbok som henger der personen bor: se «Slik snakker du med meg»-kortet. Om ASK i bolig, avlastning og dagtilbud: se ASK i institusjoner og tjenester.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å mestre øyestyring?

En erfaren bruker anslo at hun eller han hadde trengt omtrent 96 timers øving, mens den vanlige opplæringen på en enhet varer 2 til 6 timer (Horton mfl., 2001). Menneskene rundt må også få opplæring.

Må man lære alt på nytt når tilgangen endrer seg?

Ikke hvis vokabularet er det samme: ideelt sett beholder ordene plassen sin når man går fra berøring til bryter og deretter til blikk, som ved ALS, der tilgangen endrer seg med sykdommen.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• Beukelman, D. R. & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes, kapittel 2, 7, 8, 9, 10 og 14.
• Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Hustad mfl. (2010); Costigan & Light (2010); McCarthy mfl. (2006); Koester & Simpson (2014, 2019); Roman mfl. (2010); van der Meer mfl. (2011); Horton mfl. (2001).
• Offisielle nettsider for Tobii Dynavox, Smartbox, AssistiveWare og Avaz, og det franske App Store, lest i september og oktober 2026.