Bør tjenesten din tilby alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? Ja. Retten til kommunikasjon er slått fast i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og ASK bør ikke være god praksis som avhenger av initiativet til noen få fagfolk. Institusjoner og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse (bolig, avlastning, dagtilbud) bør sikre tilgang til kommunikasjon for alle brukerne som trenger det. Her er hva en ASK-plan bør inneholde, og en metode for å komme i gang.

Hvorfor er kommunikasjon en rettighet?

Grunnlaget er internasjonalt:

• artikkel 2 og 21 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som anerkjenner alternative og supplerende kommunikasjonsformer og ytringsfriheten.

Det er også et spørsmål om vern mot overgrep: personer som hindres i å kommunisere, er særlig utsatt for vold, fordi de ikke kan si fra om den.

Hva bør en ASK-plan i en institusjon inneholde?

Tjenesten bør ta ASK i bruk fullt ut for alle brukere med særlige kommunikasjonsbehov. Det gir fire arbeidsområder.

1. Kartlegge kommunikasjonsbehovene systematisk

Hver tjeneste bør ha en helhetlig tilnærming for å kartlegge kommunikasjonsbehovene systematisk, og skaffe seg midlene til å møte dem. Kartleggingen følger deltakelsesmodellen: den skal finne muligheter og ressurser, aldri konkludere med at en person «ikke er klar». Det finnes ingen aldersgrense og ingen forutsetninger. Hvordan kartleggingen gjøres i praksis, er beskrevet i Innføre ASK i team.

2. Skrive retten til kommunikasjon inn i virksomhetens dokumenter

Virksomhetens dokumenter bør nevne retten til tilgang til kommunikasjon uttrykkelig: virksomhetsplanen, informasjonen til nye brukere og pårørende, husreglene, brukerrådet. Det er et av de enkleste punktene å sjekke, og derfor et av de første å oppdatere.

3. Ha kommunikasjonsmidlene tilgjengelige hele tiden

Piktogrammer, tegn, kommunikasjonstavler, nettbrett med talesyntese: det handler ikke om ett bestemt verktøy, men om prinsipper. Kommunikasjonsmiddelet er personens stemme. Det er personlig, tilgjengelig hele dagen, på alle steder og med alle samtalepartnere, og ikke forbeholdt et bestemt tidspunkt på timeplanen. Tilnærmingen er multimodal: flere kommunikasjonsmidler utfyller hverandre, uten rangering (se Hva er ASK?).

4. Gi personalet opplæring og endre praksis

Samtalepartnerne (fagfolk, familier, andre nærstående) må få opplæring slik at ASK blir en del av hvert samspill.

Kom i gang: metoden i seks steg

1. Kartlegg situasjonen. Lag en oversikt over brukerne med særlige kommunikasjonsbehov og over hvilke kommunikasjonsmidler de faktisk har i hverdagen.
2. Utnevn en ASK-ansvarlig og få ledelsen med: ASK er et prosjekt for hele virksomheten, ikke saken til én enkelt fagperson.
3. Oppdater virksomhetens dokumenter: virksomhetsplanen, informasjonen til nye brukere og pårørende, husreglene, sakslisten til brukerrådet.
4. Ta i bruk verktøy med en gang, selv enkle: en modelleringstavle som henger i hvert rom, endrer allerede hverdagen (se materiellet nedenfor).
5. Gi opplæring til personalet og familiene, og skriv opplæringen inn i virksomhetens opplæringsplan.
6. Søk råd utenfra: hos habiliteringstjenesten og ISAAC Norge, og hos NAV Hjelpemiddelsentral når en bruker trenger et kommunikasjonshjelpemiddel.

For kartleggingen, rollen til den ASK-ansvarlige, opplæringen av samtalepartnerne og oppfølgingen, se Innføre ASK i team.

Begynn nå: gratis materiell til utskrift

Allerede før dere velger en app, kan enkelt og gratis materiell til utskrift legge grunnlaget for ASK denne uken. Tre ting er nok til å begynne.

En modelleringstavle

Hengt opp i rommet eller lagt på bordet lar den hele teamet peke på piktogrammene under samspillet, uten noen enhet. Det er det enkleste utgangspunktet for ASK i hverdagen.

En visuell dagsplan

Å gi tiden struktur reduserer uro, hjelper personen å forberede seg og styrker selvstendigheten, særlig for autistiske personer og personer med utviklingshemming. Hver tjeneste tilpasser den til sine tider og aktiviteter.

En illustrert sekvens

Til faste aktiviteter (måltider, rydding, personlig hygiene) gjør den det mulig å følge stegene og handle uten å være avhengig av en muntlig beskjed.

Last ned materiellet til utskrift: en kommunikasjonstavle, vokabularheftene til Pictalk Buddy og sekvenser for dagligdagse gjøremål, uten registrering. For å gå videre: Lage en kommunikasjonstavle og Visuell støtte: agenda, sekvenser, timer.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke tjenester gjelder dette?

Alle tjenester som gir støtte til barn, ungdom eller voksne med funksjonsnedsettelse: boliger, avlastning, dagtilbud og lignende. De samme prinsippene gjelder også i tjenester for eldre.

Må vi kjøpe nettbrett?

Nei. Ikke noe bestemt verktøy er påkrevd: ASK kan begynne med piktogrammer, tegn og en utskrevet modelleringstavle. Digitale verktøy kommer i tillegg.

Hvem kan hjelpe tjenesten vår?

Habiliteringstjenesten, ISAAC Norge og team som allerede utruster institusjoner og tjenester i hverdagen, som Pictalk. For team gjør Buddy Pro, som allerede brukes av over 140 institusjoner og tjenester, det mulig å organisere brukerne i grupper og se kommunikasjonsrapporten til hver enkelt direkte.

Vil du gå gjennom situasjonen i tjenesten din og se hvordan dere kan komme konkret i gang? Bestill en samtale med teamet.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• FN, Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 2 og 21.