Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) omfatter alle måter å supplere eller erstatte tale på: gester, tegn, piktogrammer, tavler, apper som snakker, skrift. ASK er for alle som ikke kan gjøre seg forstått med tale alene i hverdagen, i alle aldre og uten forkunnskaper. Her er det grunnleggende, og deretter guidene du bør lese, enten du er forelder eller fagperson.

Hva er ASK, egentlig?

ASK (på engelsk AAC, augmentative and alternative communication) betyr alle måter å supplere eller erstatte tale og skrift på, fra gester til apper som snakker. Det er verken ett verktøy eller én metode: tegn, en perm med piktogrammer eller et nettbrett som snakker er alle ASK.

Vi snakker om komplekse kommunikasjonsbehov når en persons tale ikke dekker behovet for å kommunisere i hverdagen, uansett årsak. Det gjelder for eksempel:

• barn som ennå ikke snakker eller snakker svært lite, med eller uten diagnose (barnet mitt snakker ikke);
• autistiske personer (autisme og ASK);
• personer med Downs syndrom (Downs syndrom og ASK);
• personer med cerebral parese eller multifunksjonshemming (tilgang: sittestilling, bryter, øyestyring);
• personer som snakker litt, men har vansker med å gjøre seg forstått eller har en lite effektiv kommunikasjon, for eksempel ved verbal dyspraksi (ASK og tale);
• voksne som mister talen etter hjerneslag (afasi) eller ved ALS (ASK hos voksne).

«Men vi forstår ham jo godt»

Mange familier forstår barnet sitt, gestene, lydene og blikkene. Det er verdifullt, men det er delvis en illusjon av kommunikasjon: på skolen, hos legen eller i butikken kjenner ikke samtalepartnerne barnet like godt, vet ikke hvordan hverdagen hans er, og forstår ham dårlig. ASK gjør at man blir forstått av alle, ikke bare av dem som har lært seg å gjette. Et «Slik snakker du med meg»-kort hjelper med å forberede slike møter.

Alternativ eller supplerende: hva er forskjellen?

De to ordene i forkortelsen beskriver to bruksmåter som utfyller hverandre.

«Supplerende» tilsvarer det engelske augmentative: man legger nye uttrykksformer til dem som allerede finnes. Grensen er ikke fast: det samme verktøyet kan erstatte talen hos én person og supplere den hos en annen.

Hjulpet eller ikke-hjulpet ASK: med eller uten hjelpemiddel?

Det andre skillet handler om hva man bruker.

Ikke-hjulpet ASK er alltid tilgjengelig, men bare de som kan tegnene, forstår den (med tegn til tale sier man hele setningen og tegner bare de viktige ordene). Hjulpet ASK krever at man har hjelpemiddelet med seg, men hvem som helst kan forstå den: en syntetisk stemme høres på avstand, også av personer som ikke kan lese.

Papir og digitalt utfyller hverandre, og en papirversjon er nødvendig når enheten ikke er tilgjengelig. For å sammenligne alternativene og planlegge en utprøving, les velge verktøy: papir, nettbrett, utprøving.

Piktogrammer, metoder, apper: noen holdepunkter

• Piktogrammer er forenklede tegninger som står for et ord eller en idé; den gratis bildebanken ARASAAC er mye brukt i mange land.
• PECS er en ASK-metode basert på utveksling av bilder, mest brukt for å lære å be om ting (PECS eller robust ASK?).
• PODD, utviklet av Gayle Porter, organiserer sidene etter hensikt (prate, stille et spørsmål, si at noe er galt) i stedet for etter ordkategorier (mer enn å be om ting).
• ASK-apper presenteres i sammenligningen av ASK-apper.

Fagord (skanning, kjerneord, motorisk planlegging …) forklares i ASK-ordlisten.

Hvorfor snakker man om multimodal kommunikasjon?

Ingen kommuniserer på bare én måte: vi snakker, men vi peker også, trekker på skuldrene, skriver en lapp. En person som bruker ASK gjør det samme: tale, lyder, gester, papir og enhet kombineres etter samtalepartner og situasjon. Én uttrykksform er aldri nok (Williams, Krezman og McNaughton, 2008, sitert i Beukelman og Light, 2020).

Et tegn er ofte nok for et enkelt ønske til en som står nær; appen brukes til å fortelle eller til å snakke med noen som ikke kan tegnene; papiret tar over når enheten ikke er der. Målet er altså ikke å bytte ut én uttrykksform med en annen, men å legge til flere. En gest eller en lyd som blir forstått, er et vellykket budskap: svar på den, uansett kanal.

Kommunikasjon er en rettighet

Å kunne kommunisere er en grunnleggende menneskerettighet, men den blir ofte oversett fordi det mangler tid, opplæring eller verktøy som er lette å ta i bruk. Tilgang til kommunikasjon er en forutsetning for selvstendighet og læring, og den er avgjørende for trivsel og psykisk helse: mye utfordrende atferd skyldes at personen mangler måter å uttrykke seg på. Også institusjoner og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse bør derfor ha en plan for ASK (ASK i institusjoner og tjenester).

Hvilke prinsipper bør du kjenne før du begynner?

Disse prinsippene oppsummerer forskningskonsensus slik Beukelman og Light (2020) har sammenfattet den. Hvert av dem utdypes i en egen guide.

• Det finnes ingen forkunnskapskrav: ingen er for unge, for gamle eller «ikke klare», og å trene såkalte forutsetninger isolert gir ikke bedre kommunikasjon (Kangas og Lloyd, 1988; Romski og Sevcik, 1988), som forklart i myter om ASK.
• Å forutsette kompetanse betyr å gå ut fra at personen forstår mer enn det som kommer til uttrykk (myter om ASK).
• ASK hindrer ikke tale: den bremser ikke talen og hjelper den ofte å utvikle seg (Millar, Light og Schlosser, 2006; Romski mfl., 2010), som beskrevet i ASK og tale.
• Man lærer ASK ved å se den brukt: å vise piktogrammene på personens eget verktøy mens man snakker (modellering) har stor effekt på forståelse og uttrykk ifølge flere metaanalyser (Allen mfl., 2017; O'Neill, Light og Pope, 2018), se modellere, vente, svare.
• Omgivelsene betyr like mye som verktøyet: et språk som ikke brukes til å kommunisere med de nærmeste, blir til slutt lagt bort, og det holder ikke at bare fagfolkene engasjerer seg (lære opp samtalepartnerne).
• Å kommunisere er mer enn å be om ting: å dele en nyhet, hilse, tulle eller fortelle betyr like mye som å si hva man trenger (Light, 1988), se mer enn å be om ting.
• Personlige ord betyr like mye som kjerneord: en nybegynner starter med sine egne ord (navn, mat, leker) og noen kraftige ord som «mer», «ferdig» eller «hjelp» (Laubscher og Light, 2018), se hvilke ord verktøyet bør ha.
• Ordforrådet blir aldri ferdig: et ordforråd som ikke oppdateres, er en av hovedgrunnene til at verktøy blir lagt bort (Johnson mfl., 2006), derfor er det viktig å utvikle ordene i verktøyet.
• Ordene flytter seg ikke: når hvert ord alltid har samme plass, blir bevegelsen for å nå det automatisk, se organisere rutenettet.
• ASK hjelper også forståelsen: visuelle dagsplaner virker i alle aldre (Bopp mfl., 2004; Knight mfl., 2015), se visuell støtte: agenda, sekvenser, timer.
• Å lese og skrive er et mål for alle: skrift er den eneste veien til et ubegrenset ordforråd, og den kan læres uten forkunnskaper, se ASK og lesing.

Hvor skal du begynne?

Følg løypa som passer for deg, i rekkefølge. Hvis personens situasjon er kjent (autisme, Downs syndrom, afasi …), legger du til guiden som er nevnt ovenfor.

Du er forelder

1. Barnet mitt snakker ikke: hvor skal vi begynne: holdepunkter, varseltegn, de første stegene hjemme.
2. Myter om ASK: «for ung», «ikke klar» … hva forskningen sier.
3. ASK og tale: også når barnet allerede sier noen ord.
4. Modellere, vente, svare: slik snakker du med verktøyet i hverdagen.
5. Hvilke ord verktøyet bør ha: de første ordene, kjerneord og personlige ord.
6. Visuell støtte: agenda, sekvenser, timer: hjelp barnet å forstå dagen sin.
7. Velge verktøy: papir, nettbrett, utprøving: prøv før du bestemmer deg.
8. Finansiere ASK: slik forbereder du en søknad om hjelpemidler.

Du er fagperson

Logoped, vernepleier, pedagog, lærer eller ansatt i en institusjon eller tjeneste:

1. Innføre ASK i team: kartlegging, ASK-ansvarlig, teamarbeid.
2. Modellere, vente, svare: modellering, ventetid og opplæring av samtalepartnere.
3. Hvilke ord verktøyet bør ha: kjerneord, randord og personlige ord.
4. Organisere rutenettet: størrelse på rutenettet, faste plasser og fargekode.
5. Mer enn å be om ting: arbeide med alle kommunikative funksjoner.
6. ASK og lesing: lære bort lesing og skriving.
7. ASK i skolen: tilrettelegging, støtte i klassen og tilpasset læremateriell.
8. ASK i institusjoner og tjenester: hva en ASK-plan for en virksomhet bør inneholde.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det å lære ASK?

ASK læres som et språk, over flere år, men du kan begynne i dag. Samtalepartnerne lærer fort: mindre enn fem timers opplæring er nok til å endre praksisen deres (Kent-Walsh og Binger, 2013, sitert i Beukelman og Light, 2020).

Hvem kan hjelpe oss?

En logoped kan gi råd og hjelpe dere med å velge metode og verktøy. ISAAC Norge, Statped og habiliteringstjenesten gir informasjon til familier, og NAV Hjelpemiddelsentral kan låne ut ASK-hjelpemidler.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• Beukelman, D. R. og Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication: Supporting Children and Adults with Complex Communication Needs, 5. utg., Paul H. Brookes.
• Studier sitert etter denne boken: Williams, Krezman og McNaughton (2008); Kangas og Lloyd (1988); Romski og Sevcik (1988); Millar, Light og Schlosser (2006); Romski mfl. (2010); Allen mfl. (2017); O'Neill, Light og Pope (2018); Light (1988); Laubscher og Light (2018); Johnson mfl. (2006); Bopp mfl. (2004); Knight mfl. (2015); Kent-Walsh og Binger (2013).