Autisme påvirker først og fremst sosial kommunikasjon, og mange autistiske personer snakker lite eller ikke i det hele tatt. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) gir dem allerede nå andre måter å forstå og uttrykke seg på, uten å vente på talen og uten å hindre den.

Hva er autisme i dag?

Autismespekterforstyrrelse (ASF) er en nevroutviklingsforstyrrelse som varer hele livet og viser seg svært ulikt fra person til person. Den omfatter to typer vansker:

• i kommunikasjon og sosialt samspill;
• repeterende atferd, avgrensede interesser og et sterkt behov for rutiner, som gjør det uforutsette vanskelig.

Asperger, uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, disintegrativ forstyrrelse: kategorier som er på vei ut. DSM-5 (2013), den amerikanske diagnosemanualen, slo sammen de tidligere gjennomgripende utviklingsforstyrrelsene, blant dem Aspergers syndrom, uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og disintegrativ forstyrrelse i barndommen, til én diagnose: autismespekterforstyrrelse, der det angis hvor mye støtte personen trenger. Begrepene finnes fortsatt i eldre utredninger og i den eldre diagnoseklassifikasjonen ICD-10.

De første tegnene viser seg ofte i småbarnsalderen: barnet har lite øyekontakt, reagerer lite på navnet sitt, leker lite med andre barn, og språket kan komme sent. Diagnosen stilles etter en utredning av fagpersoner: observasjon av barnet, samtaler med foreldrene, tester av kommunikasjon og sosialt samspill. Utviklingstrinn og hvor du får hjelp: Barnet mitt snakker ikke: hvor skal vi begynne.

Årsakene er sammensatte: både genetiske faktorer og miljøfaktorer bidrar. Vaksiner er ikke blant dem: den ideen bygger på utdaterte eller udokumenterte studier.

I Norge kan habiliteringstjenesten hjelpe familien videre, og Autismeforeningen i Norge gir informasjon og støtte til familier og pårørende.

Hvorfor tilby ASK uten å vente?

Minst 30 % av autistiske personer har lite eller ingen funksjonell tale (Beukelman og Light, 2020). Piktogrammer, bilder, et nettbrett som snakker, tegn og gester gir dem andre måter å uttrykke seg på (se Hva er ASK?). Tre punkter hindrer at man taper tid:

• Ingen forkunnskapskrav. Å trene øyekontakt eller peking for seg selv forbedrer ikke kommunikasjonen: man begynner med en gang (se Myter om ASK).
• ASK hindrer ikke tale: den hjelper ofte, også hos autistiske barn med lite språk (Kasari mfl., 2014). Se ASK og tale.
• Et piktogram må læres. Autistiske barn, som andre små barn, tolker ofte standardsymboler feil (McCarthy mfl., 2018): man viser dem i situasjonen.

Derfor bruker menneskene rundt selv verktøyet mens de snakker: denne modelleringen har stor effekt på forståelse og uttrykk, også ved autisme (se Modellere, vente, svare).

Hvordan hjelpe personen å forstå og forutse?

ASK brukes også til å forstå. En ung autistisk gutt fulgte muntlige beskjeder med ett trinn, men to eller tre når læreren skrev dem samtidig som hun snakket, og den utfordrende atferden hans ble mindre (Light mfl., 1998).

Visuelle dagsplaner møter behovet for forutsigbarhet, i alle aldre (Bopp mfl., 2004; Knight, 2015). To grep hjelper spesielt: å flytte avsluttede aktiviteter til et «ferdig»-felt der man fortsatt kan be om dem igjen, og å gi valg innenfor rutinen (hvilket trinn først, hvem som hjelper). I praksis: Visuell støtte: agenda, sekvenser, timer.

Over 90 % av autistiske personer har utfordrende atferd på et tidspunkt (Jang, 2011), og den sier ofte «jeg vil ha det» eller «jeg vil at det skal stoppe»: man leter etter budskapet og lærer bort en annen måte å si det på (se Utfordrende atferd).

Hvordan kommunisere mer enn å be om ting?

Å be om ting er et godt utgangspunkt, ikke et endepunkt: programmer som bare handler om å be om ting, gir passive kommunikatører som ber og svarer, men sjelden tar initiativ til samtale (Light, Parsons og Drager, 2002). PECS har for eksempel solid dokumentasjon for å lære å be om ting, men lite for å lære å kommentere (Ganz mfl., 2012): se PECS eller robust ASK?. Verktøyet må også gjøre det mulig å si nei, kommentere, stille spørsmål, hilse og fortelle (se Mer enn å be om ting).

Dele oppmerksomhet

Felles oppmerksomhet (å dele interessen for den samme tingen med noen) er et viktig mål ved autisme. De beste anledningene er felles lesing, videoer og lek, med lydeffekter og refrenger. Å legge til et ord der og da, for eksempel et bilde av hesten i boken med knegging, tar under ett minutt og gir flere turer i samtalen.

Fortelle med bilder og videoer

Turtaking og det å fortelle om ting som har skjedd, er ofte vanskelig ved autisme. Beukelman og Light (2020) anbefaler videoscener for å øve på dette, og autistiske barn forsto beskjeder bedre når de ble vist som scener (Schlosser, 2013). I Buddy tar dine egne bilder og livsbøkene vare på dagen, slik at dere kan snakke om den om kvelden.

Ekkolali: hva gjør du når barnet ditt gjentar setninger?

Ekkolali vil si å gjenta ord eller setninger man har hørt. Det gjelder fra 25 % til 91 % av autistiske barn, avhengig av studien, fordi definisjonen varierer mye (Sutherland mfl., 2024). Man skiller mellom to former:

• umiddelbar: på «Vil du ha vann?» svarer barnet «ha vann?»;
• forsinket: barnet gjentar senere en replikk fra en tegnefilm, noe læreren pleier å si, en kunngjøring i butikken.

Gjentakelsene har ofte en funksjon: holde kontakten, si «ja», be om noe, roe seg ned, kommentere (Prizant og Duchan, 1981; Prizant og Rydell, 1984). Det viktige er derfor ikke om barnet gjentar, men å forstå hvorfor og når.

Observer, og svar på meningen

Før en liten notatbok: setningen, tidspunktet, hva som skjedde rett før og rett etter. Ofte ser du funksjoner tegne seg. «Vi skal i parken!» sagt med stemmen til en figur, foran døren, betyr kanskje «jeg vil ut»; «ferdig, ferdig» under en aktivitet, «jeg vil slutte». Svar på ønsket, og vis samtidig «jeg vil ut» på nettbrettet. Skriv disse sammenhengene inn i en signalordbok som deles med menneskene rundt (se «Slik snakker du med meg»-kortet).

Legg setningene inn i verktøyet

De fleste trenger enkeltord for å bygge setninger og ferdige budskap for å gå raskt (Beukelman og Light, 2020). For et barn som gjentar mye:

• legg inn setningene barnet allerede bruker med en tydelig funksjon («nå går vi!», «nå er det mellommåltid»);
• gi knappen en etikett som er lik det barnet sier: en knapp med «hund» som sier en hel setning, skaper misforståelser;
• ha enkeltordene ved siden av, alltid på samme sted, slik at barnet kan si noe annet.

Vil ASK gi flere gjentakelser?

De få kasusstudiene om dette gir ikke grunnlag for å konkludere, og ASK bremser ikke talen. Et barn som trykker lenge på den samme knappen, utforsker ofte verktøyet, litt som et barn som babler, men kan også regulere seg selv eller ha et ekte budskap. Svar ved å modellere andre ord, i stedet for å ta bort nettbrettet.

Og GLP-tilnærmingen?

«Gestalt language processing» (GLP) beskriver en vei inn i språket gjennom hele blokker (setninger, replikker) som barnet etter hvert deler opp og setter sammen på nye måter. Tilnærmingen interesserer mange familier, men hvor solid dokumentasjonen er, er omdiskutert (Hutchins, Knox og Fletcher, 2024; Bryant mfl., 2025). Vi tar ikke stilling: snakk med logopeden. Et verktøy som har både hele setninger og enkeltord, alltid på de samme plassene, passer med begge måtene å lære på.

Ofte stilte spørsmål

Barnet mitt peker ikke: kan det bruke et nettbrett?

Ja. Man kan begynne med få, svært store ruter og modellere mye: pekingen kan utvikle seg gjennom bruk.

Hvor mange piktogrammer bør man ha i starten?

Få, men motiverende og varierte ord: barnets egne ord, pluss noen små, kraftige ord som mer, ferdig, stopp, hjelp meg. Man legger til etter hvert (se Hvilke ord verktøyet bør ha).

Bør man hindre et barn i å gjenta?

Det er som regel mer nyttig å finne ut hva gjentakelsen betyr, svare på den og vise andre måter å si det på, enn å forby den.

Pictalk Buddy samler ASK-tavler, visuell agenda, veiledede sekvenser og livsbøker, med de samme piktogrammene, på Android, iOS, nettet og klokken. Appen har valgfri pris og er utviklet av en ideell forening. Oppdag Buddy

Kilder

• American Psychiatric Association, 2013, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), American Psychiatric Publishing.
• Beukelman, D. R. & Light, J. C., 2020, Augmentative & Alternative Communication, 5. utg., Paul H. Brookes, kapittel 5, 9, 10 og 11.
• Studier sitert etter Beukelman og Light (2020): Kasari mfl. (2014); McCarthy mfl. (2018); Light mfl. (1998); Bopp mfl. (2004); Knight (2015); Jang (2011); Light, Parsons & Drager (2002); Ganz mfl. (2012); Schlosser (2013).
• Om ekkolali: Sutherland mfl. (2024); Prizant & Duchan (1981); Prizant & Rydell (1984).
• Om GLP: Hutchins, Knox & Fletcher (2024), Autism & Developmental Language Impairments; Bryant mfl. (2025), systematisk oversikt, Current Developmental Disorders Reports.